Fokuset på sol: Første bilder viser mystisk magnetfelt på Sydpolen!

Fokuset på sol: Første bilder viser mystisk magnetfelt på Sydpolen!

Sonne, Universum - Solar Orbiter, et vanlig oppdrag av ESA og NASA, har gjort banebrytende skudd fra Sør -solen. Denne oppdagelsen er en viktig fremgang for å forstå solmagnetfeltet og dens dynamiske oppførsel. Orbiter startet i februar 2020 og forlot jorden for fire år siden. 30. mars 2022 når forskerne de første bildene av solpolene, som ble tatt under aktivitetsmaksimum av solen. Dette representerer et avgjørende øyeblikk i forskning, siden solaktivitet går gjennom en omtrent elleve årssyklus der magnetfeltet er slått og intensiv stråling og partikkelutbrudd oppstår. Imidlertid krever det omfattende studier for å forstå de eksakte mekanismene bak disse fenomenene.

Johann Hirzberger, astrofysiker ved Max Planck Institute for Solar System Research, forklarer at den polarimetriske og heliiosismiske bilder (Sun/PHI) kartlegger magnetfeltstrukturene på soloverflaten. De nåværende observasjonene viser et inkonsekvent magnetfelt, som indikerer en kommende kommende polaritet. Tidligere var observasjon av solpolene en utfordring fordi de fleste rom sonder observerer solen fra ekliptikken, noe som begrenser utsikten over polakkene. Solarbiter bruker derimot Venus sin attraksjon for å endre sporet og se på solen fra en vinkel på 17 grader.

soldynamoen og magnetfeltet reversering

Mekanismen som skaper magnetfeltet til solen blir referert til som en soldynamo. Denne prosessen konverterer rotasjonsenergien til solen til magnetiske feltlinjer, lik en sykkeldynamo. Differensialrotasjonen av solen pakker det innledende polare magnetfeltet, noe som øker den. Magnetfeltlinjer blir deretter orientert mot ekvator parallelt, noe som fører til dannelse av solflekker på soloverflaten. Solflekker er spesielt uttalt og kan nå magnetiske felt mellom 3000 og 5000 Gauss, noe som gjør det betydelig sterkere enn jordens magnetfelt.

Solflekkens bredde på solflekken er også av stor interesse for forskerne. I begynnelsen av en syklus dukker solflekkene opp i høyere breddegrader og går nærmere ekvator på slutten av syklusen. Disse observasjonene gir verdifull informasjon om aktivitetssyklusen og solens magnetfelt. Historiske data og tegninger av solflekker har bidratt til å rekonstruere solens aktivitet i århundrer.

Outlook for fremtidig forskning

I løpet av de kommende årene vil Solar Orbiter kunne observere solpolene fra en lignende vinkel tre ganger, med en annen flytur forbi Venus i desember 2026 og øke synsvinkelen til 23 grader. Denne kontinuerlige overvåkningen er avgjørende for å utdype forståelsen av soldynamoen ytterligere og bedre fange effekten av solstormer på jorden. Mulige konsekvenser inkluderer skade på satellitter og strømbrudd på grunn av svekkelse av transformatorstasjoner.

De uutforskede detaljene om Sun Dynamos, som kan være skjult på solens poler, representerer et lovende felt for fremtidig forskning. Mens de teknisk krevende målingene av solcellebanen gir en ny innsikt i solsyklusen, er utfordringen med å avvise de nøyaktige forbindelsene mellom de observerte fenomenene og solens komplekse magnetiske aktiviteter.