Universiteter i krisen: Hvor er respekten for vitenskapen?
Universiteter i krisen: Hvor er respekten for vitenskapen?
Potsdam, Deutschland - I en presserende advarsel tok Oliver Günther, president ved University of Potsdam, den verdensomspennende krisen ved universiteter, som er preget av økende vitenskapens skepsis. Denne skepsisen ble spesielt forsterket av utfordringene i klima- og koronakrisen. I følge
Den økende oppfatningen i deler av befolkningen er spesielt bekymret for at universitetene handler for sterkt med temaer som mangfold og kjønnsforskning. Günther understreker derfor behovet for forbedret kommunikasjon med samfunnet for å gjøre det klart at vitenskapelig forskning adresserer mange sosiale problemer og tilbyr løsninger. De politiske spenningene ved universitetene øker, noe som for eksempel manifesterer seg i anti -israel -protester og fremveksten av ekstremister på høyre. Günther understreker at universiteter skal fungere som steder for kontrovers meninger og politisk utveksling. Selv ble han kritisert av statsminister Woidke for sine uttalelser om den israelske oppgjørspolitikken, men gjør det klart at retten til forskjellige meninger må bevares. I USA er det feil som viser seg i antisemittisk innhold og overvekt av mangfoldsprogrammer. Trumps angrep på vitenskap oppfattes som selvdestruktiv fordi de undergraver universitetets avgjørende bidrag til det felles beste. Denne situasjonen betyr at vitenskap i USA lider av en attraktivitet for internasjonale talenter. Günther er av den oppfatning at Europa er relativt bedre posisjonert sammenlignet med USA når det gjelder vitenskapsfrihet. Likevel advarer han presserende om den økende fiendtligheten mot vitenskap i mange land. Freedom of Science anses som grunnleggende for et fungerende samfunn, og det er mulig for europeiske land å tiltrekke forskere fra land med begrenset vitenskapsfrihet. Et eksempel på et autokratisk system som likevel produserer vellykket vitenskap er Kina. Til tross for utfordringene, forblir Günther optimistisk om at opplysningens idealer vil fortsette å finne sosial respons og at et aktivt forsvar av demokratiske verdier er avgjørende for å motvirke fiendtlighet mot vitenskapen. Den nåværende diskusjonen om fiendtlighet mot vitenskap blir også tatt opp i en rekke publikasjoner. Sophie G. I fokusartikler er angrepene mot forskere og deres betydning for utdanning og demokratiadresser. Samtidig belyser Gamze Damat og Nicola Schuldt-Baumgart de historiske og kommunikative utfordringene knyttet til vitenskapens skepsis. Spesielt Covid 19 pandemi har bidratt til radikalisering og spredning av konspirasjonsideologier, som Nora Feline Pösl viser. Spenningen mellom vitenskap, offentlig og samfunn er fortsatt et sentralt tema som også behandles på paneldiskusjoner og i publikasjoner. Details Politiske spenninger ved universiteter
situasjonen i Europa
vitenskap i endring
Ort Potsdam, Deutschland Quellen