Brandenburgs innenriksminister støtter kontroversielle asylavslag

Brandenburgs innenriksminister støtter kontroversielle asylavslag

Striden om avvisning av asylsøkere ved Tysklands grenser blusser opp igjen. Brandenburgs innenriksminister René Wilke (ikke-parti) talte etter innenriksministerkonferansen i Bremerhaven og gjorde det klart: Avslagene er nødvendige for å gjøre migrasjonspolitikken strengere. Han begrunner dette med mangelen på bindende regelverk med EU-statene, slik rbb24 melder.

Wilkes uttalelse kommer på et eksplosivt tidspunkt, ettersom en kjennelse fra Berlin Administrative Court erklærte avslagene for å være uakseptable. Retten slo fast at asylsøkere ikke kan returneres uten en forsvarlig gjennomført Dublin-prosedyre. Dette fikk vidtrekkende konsekvenser for det føderale politiet, som avviste tre somaliske asylsøkere fra Frankfurt (Oder) jernbanestasjon 9. mai, selv om de hadde søkt om asyl. Ifølge ZDF omtalte det føderale politiet Polen som et trygt tredjeland, men dette var ikke tilstrekkelig juridisk grunnlagt.

Politiske reaksjoner og utvikling

Den føderale innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) er imidlertid lite imponert over dommerens kjennelser og har til hensikt å fortsette avslagene. Han viste til rundt 25 000 avslag og rundt 1000 pågripelser fra smuglere. Dette møtes med blandede reaksjoner: Mens Michael Kellner fra De Grønne kritiserer Dobrindts handlinger som brudd på loven, hilser Lena Kotré fra AfD tiltakene velkommen, men ser behov for ytterligere handling.

Innenriksminister Wilke uttrykker også bekymring for planlagte kontroller på polsk side. Polens statsminister Tusk har varslet at Polen også vil innføre egne kontroller, noe som kan skape betydelige problemer for rundt 12.000 daglige pendlere fra Polen. Brandenburgs statsminister Dietmar Woidke (SPD) kjemper allerede for å redusere byrden på pendlere og etterlyser en tredje kjørefelt på Autobahn 12.

Den juridiske situasjonen i detalj

Forvaltningsdomstolen i Berlin gjorde det klart at ansvarlige tyske myndigheter må avklare hvilket EU-medlemsland som er ansvarlig for asylprosedyren. Dublin III-forordningen slår fast at asylsøkere kun har lov til å sende inn en søknad i det medlemslandet de først reiste til. Personer som søker om asyl på tysk territorium kan ikke avvises uten Dublin-prosedyren, som [BAMF](https://www.bamf.de/DE/Themen/AsylFluechtlingsschutz/AblaufAsylverfahrens/Dublin procedure/dublin procedure-node.html) forklarer.

Et slikt avslag kan kun skje i spesielle tilfeller, noe Dobrindt ikke klarte å påvise overbevisende på grunn av mangelen på et klart rettslig grunnlag. Rettsavgjørelsen er foreløpig foreløpig, noe som betyr at forbundspolitiet kan fortsette å gjennomføre avslag inntil videre, men det er fare for en eventuell endring dersom rettspraksis konsoliderer seg.

Samlet sett vil debatten om asylpolitikk og tilhørende rettsgrunnlag fortsette å være et hett tema i fremtiden, og by på store utfordringer for både politikk og sivilsamfunn i Tyskland.