Pressenes frihet i Hellas: skandale om media oligarker og regjering

Pressenes frihet i Hellas: skandale om media oligarker og regjering

Griechenland - pressenes frihet i Hellas er fremdeles under betydelig press og blir kritisert fra forskjellige sider. I følge en rapport fra Human Rights Watch (HRW) blir journalister utsatt for økt statlig overvåking og skremming av regjeringsrelaterte aktører. Situasjonen har i økende grad blitt dårligere siden det liberale konservative partiet "New Democracy" i juli 2019. Hellas tar for tiden den siste plassen blant de 27 EU -landene i pressenes frihet og er på 107. plass i den globale rangeringen.

HRW "fra dårlig til verre: forverringen av mediefrihet i Hellas" at journalister blir utsatt for voldelige klager som ofte initieres av politikere og fare for pressefrihet. Disse så -kallede "slapps" (strategiske søksmål mot offentlig deltakelse) fungerer som skremmende instrumenter mot kritiske stemmer. Det rapporteres også at mistanken i 2022 ble mistenkt for å ha brukt Spionage -programvaren til å overvåke journalister. Dette forverrer det allerede fiendens arbeidsmiljø for ordførere.

Strukturelle problemer i medielandskapet

Det greske medielandskapet er dominert av noen få innflytelsesrike tykoner som ofte opprettholder nære forbindelser til politikk. De viktigste skuespillerne inkluderer eieren av forretningsavisen "Naftemporiki", Dimitris Melissanidis, samt Kyriakou -familien, som er eieren av Antenna Group. Vardinojannis -familien og Jannis Alafouzos, eieren av "Kathimerini" og "Skai TV", spiller også en sentral rolle. Evangelos Marinakis og Ivan Savvidis kontrollerer også betydelige medier og har politiske forbindelser som utvider sitt innflytelsesområde

Friedrich Ebert Foundation beskriver det greske medielandskapet som oligarkisk, formet av et nært samspill mellom medieselskaper og sport. Dette øker kraften til medieeiere og setter uavhengigheten av rapportering. Ifølge journalister uten grenser har publiseringseffektiviteten blitt dårligere de siste årene, med en nedgang i avisbehov på 10,2 prosent i 2023 og 12,4 prosent i 2024. Mange medier blir kritisert på grunn av deres gjeld, mens kravene til de fleste aviser forblir lave.

Kritikk og statlige reaksjoner

Den greske regjeringen har blitt kritisert i noen tid for sin innflytelse på statlige medier og begrensning av pressens frihet. Statsminister Kyriakos Mitsotakis har gjentatte ganger avvist påstander og understreker at Hellas er sterk med tanke på rettsstaten. Imidlertid øker rapportene om selvoppfølging blant journalister. Denne tilstanden har også utløst internasjonalt. I februar 2024 uttrykte Europaparlamentet alvorlige bekymringer for mediefrihet i Hellas.

HRW krever fra EU til i økende grad å legge press på Athen for å sikre pressefriheten. Journalister og medieeksperter etterlyser en omtenkning i gresk politikk for å beskytte pressens rettigheter og muliggjøre et fremtidig medielandskap.

Diskusjonen om pressefriheten i Hellas er fortsatt av høy sosial og politisk relevans. Det gjenstår å se om og hvordan endringer i medielandskapet kan føres til for å garantere uavhengigheten av rapportering og takle de eksisterende problemene.

For ytterligere detaljer, rapportene fra ostseee-szeitung , tagesschau og tagesschau