Ny erobringsplan: 22 Bosetninger truer fred på Vestbredden!

Ny erobringsplan: 22 Bosetninger truer fred på Vestbredden!

Westjordanland, Palästina - I Gazastripen og Vestbredden skal 22 nye israelske bosetninger opprettes, slik Israels forsvarsminister Israel Katz kunngjorde. Katz, en kjent hardliner, bestemmer ideen om en to -statsløsning og sørger i stedet for bygging av en jødisk stat på Vestbredden. I sine uttalelser er han også overbevist om at befolkningen på Gazastripen ikke fortjener humanitær hjelp. Katz har ambisjonen om å kunne følge statsminister Benjamin Netanyahu, og understøtter dermed den fortsatte utfordringen som representerer bosettingspolitikken for fred mellom israelere og palestinere.

Kompleksiteten i konflikten forsterkes ikke bare av de voksende bosetningene, men også av mangelfull vedlikehold av menneskeverd for palestinerne. Rapporter om angrep og oppfordring til frelse får situasjonen til lokalbefolkningen til å virke kritisk. Tagesspiegel understreker at den nåværende israelske regjeringen feilaktig mener at den kan løse problemet gjennom makt og vold. Spørsmål om Israels sikkerhet og effektiviteten av disse tiltakene på Vestbredden forblir imidlertid ubesvart.

Oppgjørspolitikk og juridiske rammeforhold

Et nylig vedtatt lovgivningsmessig forslag fra det israelske parlamentet for å regulere oppgjøret i Jehuda og Samaria har som mål å konsolidere og utvikle bosetningene på Vestbredden. Loven legaliserer noen tusen boligenheter som opprinnelig var ulovlig bygget. Dette skjer, selv om den israelske regjeringen ikke lenger anser den to -statlige løsningen som retningslinjen for dens politikk. Knesset -avgjørelsen, som tillater ekspropriasjon av palestinske private land, er et ytterligere bevis på den lenge eksisterende kontroversielle oppgjørspolitikken, som betydelig undergraver den territorielle påstanden om integriteten til palestinerne.

I tillegg rapporteres det at antallet utposter har steget til over 100, der flere tusen jødiske nybyggere bor. Disse bosetningene fungerer som barrierer mellom palestinske boligområder og bidrar til fragmentering av det palestinske territoriet. Historisk sett ble de første bosetningene bygget etter seks dagers krig i 1967, som ytterligere drev konflikten mellom israelere og palestinere.

Internasjonal reaksjon og humanitær situasjon

Det internasjonale samfunnet, inkludert EU, har gjentatte ganger kritisert utvidelsen av bosettingsbygningen. I 2023 uttrykte politikere at planene for utvidelse av bosetninger i Øst -Jerusalem bryter forskrifter om folkerett. Bosetningene på Vestbredden og Øst -Jerusalem anses som ulovlige i henhold til folkeretten. Den israelske regjeringen hevder at bosetningene er nødvendige for sikkerhetsinteresser, men mange menneskerettighetsaktivister rapporterer om vold og trakassering som palestinere må oppleve under mannskapet

Aktuells rundt 700 000 jødiske nybyggere bor i de kontroversielle områdene, mens palestinere ofte trenger pass for turer mellom Vestbredden og Israel. Dette kompliserer ikke bare bevegelsesfrihet, men illustrerer også anspente forhold og virkningene av det kollektive mannskapet på palestinernes daglige liv. Behovet for en fredelig løsning og gjenoppretting av menneskeverd er derfor presserende og er fortsatt en av de største utfordringene i den israelsk-palestinske konflikten.