Kunstfremmelse i endring: Patronens skjøre kraft!

Kunstfremmelse i endring: Patronens skjøre kraft!

Köln, Deutschland - I diskusjonen om kunstfremmelse blir ofte rollen som skytshelgen vektet. Historisk sett har fyrster og velstående privatpersoner støttet kunstnerisk arbeid i århundrer, men ofte assosiert med visse forventninger. I følge en rapport fra Kölner Stadt-Kanze

Spesielt i det siste var det ikke uvanlig at statsfinansiert kunst ble sett på som en stat. Betydelige kunstnere av disse epokene inkluderte storheter som Michelangelo, Goethe, Mozart og Molière. Wolfram Weimer, kulturminister, kommenterer for tiden i "Süddeutsche Zeitung" og antyder at staten fremstår som en skytshelgen uten å gripe inn i sensur.

Tradisjonen med patronage er dypt forankret og går tilbake til eldgamle tider da faraer fremmet kunsten i det gamle Egypt. I renessansen tiltrakk Medici -familien i Italia viktige kunstnere som Michelangelo og Leonardo da Vinci, mens den katolske kirken i barokken spilte en avgjørende rolle i finansiering av kunstprosjekter. Dette er fra kjenner kunnskapen i detalj.

På 1800- og 1900 -tallet bidro velstående industrimenn, som Andrew Carnegie, til å fremme kunst ved å tilby finansiering for biblioteker og kulturinstitusjoner. Denne historiske utviklingen viser at patronage ikke bare kom frem fra altruistiske motiver, men også hadde en betydelig innflytelse på kunstmarkedet.

Gjeldende utfordringer og krav

Den nåværende situasjonen innen kunstopprykk er kompleks. I følge bundspance er forholdet mellom politikartene og kunstner i dag BRB-BREBRIS BROCE_2 "> Bundstag er forholdet mellom Politices, og som er politisk. Husholderske stiller i økende grad spørsmålstegn ved de målbare fordelene ved kulturelle subsidier, noe som understreker behovet for å kampanje for kunstens frihet.