EF-domstolens dom om kollektive forhandlinger: Millioner er beskyttet mot lønnsdumping!
EF-domstolen bekrefter EUs minstelønnsdirektiv, som oppfordrer DGB til å komme med en handlingsplan for høyere kollektive forhandlinger i Brandenburg.

EF-domstolens dom om kollektive forhandlinger: Millioner er beskyttet mot lønnsdumping!
Et betydelig skritt for ansattes rettigheter ble tatt i dag, 11. november 2025, av EU-domstolen (ECJ). EF-domstolen har bekreftet nøkkelaspektene ved EUs minstelønnsdirektiv. Dette er ikke bare en grunn til å være glad, men representerer også et viktig signal for et mer sosialt Europa, som dgb.de rapporterer
Direktivet pålegger EUs medlemsland å sørge for at tariffdekningen styrkes i stater med færre enn 80 prosent ansatte. Spesielt i delstatene Berlin og Brandenburg er dekningen av kollektive forhandlinger blant selskaper merkbart lav. Det tyske fagforbundet (DGB) i Berlin-Brandenburg påpeker at ansatte, trygdeselskaper og skattemyndighetene går glipp av milliarder av dollar hvert år som ville vært tilgjengelig for ansatte dersom det var landsomfattende kollektive forhandlinger.
Økonomiske tap og behov for handling
DGB-beregninger viser at mangelen på kollektive forhandlinger i Berlin fører til et årlig tap på rundt 2,6 milliarder euro for sosialforsikring, kombinert med et ytterligere tap på rundt 1,4 milliarder euro i skatteinntekter. Det gjenstår å se at ansatte uten tariffavtale i Berlin tjener 1.904 euro mindre netto, mens det i Brandenburg til og med er 3.823 euro.
Dersom tariffavtalene skulle brukes over hele linja, ville det være mulig å gi ansatte i Berlin 1,895 milliarder euro og i Brandenburg 1,892 milliarder euro mer årlig. DGB ber derfor om en rask handlingsplan for å styrke kollektive forhandlinger, som bør utvikles av den føderale regjeringen for å fremme sosial samhørighet.
Viktige krav for fremtiden
DGB-styremedlem Stefan Körzell ser på EF-domstolens avgjørelse som en gledens dag for millioner av ansatte i Tyskland og hele EU. Han krever at den føderale regjeringen nå også tar grep og starter handlingsplanen, slik EUs minstelønnsdirektiv forutsetter. Direktivet pålegger medlemslandene å sette egne kriterier for passende minstelønn, noe som betyr at Tyskland har mulighet til å revidere forordningen og forbedre den om nødvendig.
Behovet for et tydelig regelverk på arbeidsmarkedet er særlig vektlagt i denne diskusjonen. Uten effektiv beskyttelse mot lønnsdumping og vilkårlighet på arbeidsmarkedet risikerer arbeidstakere, spesielt i lavlønnssektoren, å jobbe under forhold som ikke tilsvarer en rettferdig og rettferdig lønn.
Med et tydelig fokus på kollektive forhandlinger ser DGB muligheten til ikke bare å styrke kjøpekraften til ansatte, men også å øke bedriftenes konkurranseevne. Bare med rettferdige lønninger kan det skapes gode arbeidsforhold, som til syvende og sist kommer handelen og hele økonomien til gode.