Kamp om fagarbeidere: Havellands storhusholdning lider under mangel på personale

Kamp om fagarbeidere: Havellands storhusholdning lider under mangel på personale

Søndagsutgaven av de regionale nyhetene fokuserte på et presserende problem i cateringbransjen: Mens sommertemperaturer tiltrekker seg mange gjester til restauranter og puber, er det fortsatt en reell utfordring å rekruttere personale. Mangelen på fagarbeidere er spesielt merkbar i Havelland, som får bekymringsfulle proporsjoner. Høyt maz-online.de Ikke bare har cateringbedrifter mye å gjøre på solfylte dager, de økende kravene til ansatte presser personalet til det ytterste.

Mathias Winterfeld fra Gasthof Milow demonstrerer denne trenden. Han melder om vanskeligheter med å tiltrekke seg kvalifisert personell fra regionen. Til tross for sine 19 ansatte, hvorav de fleste jobber heltid, merker han nedgangen i denne arbeidsstyrken. Arbeidsforholdene i serveringsbransjen, spesielt den lite attraktive arbeidstiden, avskrekker mange potensielle søkere – og ikke bare av økonomiske årsaker.

Tilpasningsstrategier i serveringsbransjen

Pierre Didrigkeit, eier av Purpur Café i Rathenow, beskriver at jakten på heltidsansatte virker nærmest håpløs. Han jobber nå i økende grad med ansatte som er deltidsansatt, selv om de vanligvis jobber mindre enn 30 timer per uke. Det er ingen hemmelighet: Arbeidsmarkedet er preget av akutt mangel på faglærte, for ifølge en fersk undersøkelse er det nesten 44 000 ubesatte stillinger innen servering og gastronomi, mens bare rundt 29 000 kvalifiserte arbeidsledige er tilgjengelige ( zeit.de ).

Hotellbransjen sliter spesielt: 42,8 % av de ledige stillingene her er ubesatt. Cateringbransjen kan også bare lukke 40,1 % av sine ledige stillinger. Den største mangelen er blant kokker, hvor det mangler over 7500 fagarbeidere. Mange ansatte har forlatt bransjen under Corona-pandemien, og det har blitt sjeldent å bytte fra andre sektorer til serveringsbransjen.

Olaf Wiechert, administrerende direktør for restauranten «An der Fähre» i Ketzin, er et annet eksempel på den vanskelige situasjonen. Nylig etablerte han også direkte kontakt med nyansatte - hvorav de fleste jobber deltid. For ikke å overbelaste arbeidsstokken deres, bestemte Milow Inn for eksempel å stenge kjøkkenet ved 20-tiden.

Behovet for endring

Ifølge eksperter blir oppfordringene til å forbedre arbeidsforholdene høyere og høyere. En planlagt økning av minstelønnen til 13,90 euro i januar 2026 og en reduksjon i omsetningsavgiften til syv prosent kan øke lønningene i bransjen. Det gjenstår imidlertid å frykte at de økende kostnadene igjen må veltes over på gjestene. Resultatet: Synkende fortjenestemarginer i serveringsbransjen, selv om antall gjester holder seg stabilt på fine sommerdager.

Tid er avgjørende, noe som gjør en kollektiv innsats desto viktigere for å endelig få kontroll over personalproblemet. Den nye generasjonen legger stor vekt på fritid og balanse mellom arbeid og privatliv – dette er egenskaper som ikke lenger kan neglisjeres ved rekruttering av personale. Mens mulighetene for å rekruttere ansatte via sosiale medier øker, forblir den klassiske ruten via arbeidssentre ofte frustrerende – da ukvalifiserte eller ikke-tysktalende søkere ofte støter på der.

En annen utfordring er tydelig i opplæringsmarkedet: også her er det vanskelig å fylle læreplasser i serveringsbransjen, noe som setter bransjens fremtid ytterligere i fare. Det er fortsatt spennende å se hvordan cateringbransjen vil tilpasse seg dagens utfordringer.