Ti år etter flukten: Slik lever familier i Oberhavel i dag

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut hvordan flyktningfamilier bor, arbeider og integreres i Oberhavel - ti år etter ankomst til Tyskland.

Erfahren Sie, wie geflüchtete Familien in Oberhavel leben, arbeiten und sich integrieren – zehn Jahre nach ihrer Ankunft in Deutschland.
Finn ut hvordan flyktningfamilier bor, arbeider og integreres i Oberhavel - ti år etter ankomst til Tyskland.

Ti år etter flukten: Slik lever familier i Oberhavel i dag

Det er spennende utvikling i Köln når det gjelder integrering av flyktninger. Et slående eksempel på dette er familien Shams, som kom til Tyskland fra Afghanistan for over ti år siden. De bodde i utgangspunktet i bofellesskap, men flyttet etter hvert til nybygde leiligheter i Lehnitz. Utfordringene ved deres flukt og motgangen forbundet med den er et imponerende vitnesbyrd om kampen for integrering og skapelsen av et nytt liv i Tyskland.

Kamaluddin Shams, 40 år gammel og jobber for tiden som sikkerhetsvakt i et sikkerhetsselskap, beskriver karrieren sin som vellykket. Til tross for tilbakeslagene familien hans har lidd, har han og kona Nilufar, som også er på jakt etter en ny jobb, overvunnet integreringshindringene. Kamaluddin har gjennomført B1 og B2 språkkurs og er derfor godt posisjonert for å få fotfeste på det tyske arbeidsmarkedet. Han mister imidlertid sin midlertidige kontrakt i bofellesskapet på den tidligere flyplasstomten i Berlin-Tegel i slutten av denne måneden, uten informasjon om en mulig forlengelse.

Utfordringer og suksesser

For mange flyktninger som Shams-familien er integrering på arbeidsmarkedet nøkkelen til økonomisk uavhengighet. Rundt 1,5 millioner asylsøkere søkte i Tyskland mellom 2013 og 2016, noe som betyr at mange som Shams-familien trenger støtte for å finne sin plass. Kamaluddin understreker at det å finne jobb er et stort hinder, selv om integreringen har vært vellykket totalt sett. Flertallet av asylsøkere som søker arbeid må imidlertid være forberedt på lange ventetider før de kan få tilgang til arbeidsmarkedet.

En annen imponerende sak er Ibrahim Asuliman, som kom til Tyskland fra Syria i 2015. Han bodde også i bofellesskap frem til 2018 før han kunne flytte inn i sin egen leilighet. Han har allerede tatt et viktig skritt ved å få jobb som sykepleier ved Berlin Charité. Han måtte imidlertid vente et helt år for å få anerkjent sin syriske grad. Siden oktober har han fullført videreutdanning til operasjonssykepleier, mens kona går på språkkurs slik at hun også kan jobbe innen det medisinske feltet.

Langsiktige utsikter for flyktningfamilier

Integreringen av flyktninger på arbeidsmarkedet står i sentrum for mange diskusjoner om Tysklands fremtid. Federal Employment Agency har iverksatt ulike tiltak for å fremme arbeidsmarkedsintegrasjon. Jo mer støtte flyktninger finner i sitt nye hjemland, jo større er sjansen for at de klarer å forsørge seg selv. Resultatene fra IAB-BAMF-SOEP-undersøkelsen av flyktninger viser positiv utvikling, selv om det fortsatt er mange utfordringer å overvinne, spesielt for kvinner, som ofte møter større hindringer.

Det er klart at sikkerhetssituasjonen i opprinnelseslandene, spesielt i Syria, fortsatt er et stort problem. Ibrahim Asuliman uttaler heftig at retur er uaktuelt for ham. Integrering er ingen enkel vei, men både Kamaluddin og Ibrahim er eksempler på at med engasjement og støtte er skritt mot bedre livskvalitet mulig.

Et tydelig blikk på de individuelle historiene til flyktningene viser hvor viktig det er å støtte disse menneskene i deres integrering i samfunnet. Språktilegnelse, faglige kvalifikasjoner og tilgang til sosiale nettverk er avgjørende for å finne en plass i det tyske samfunnet. Utviklingen er fortsatt spennende, selv om det fortsatt er mye å gjøre for å skape reelle like muligheter for alle.