Tysklands sykefravær på rekordnivå: Hva betyr det for deg?

Tysklands sykefravær på rekordnivå: Hva betyr det for deg?

Deutschland - Sykefravær i Tyskland er fortsatt et sentralt tema i offentlig diskusjon. En analyse av DAK viser at sykefravær forble på et høyt nivå i slutten av januar 2025. Hovedårsaken til den økte sykemeldingen er identifisert som en statistikkeffekt som er resultatet av elektronisk registrering av uførhet for arbeid som har vært i kraft siden 2021. Siden den gang har sykdommen flyttet fraværet til en fraværende fravær. Denne mistilliten kan bli en helserisiko i seg selv, slik Styremedlemstorm understreker. I tillegg til den informative analysen, er det også nødvendig med et sykefraværende toppmøte for å bringe relevante aktører som SPD -minister Hubertus Heil og helseekspert Karl Lauterbach.

Situasjonen i Tyskland i europeisk sammenligning er også bemerkelsesverdig. Med 24,9 dager som hyppigst registrerte og betalte sykdomsdager i 2022, var Tyskland godt foran andre land som Latvia (20,4 dager) og Tsjekkia (19,2 dager). Imidlertid bør disse dataene nytes med forsiktighet, siden IGES Research Institute indikerer problemer med sammenlignbarhet. Ulike rapporteringsprosedyrer i Europa kan påvirke resultatene, siden mange land ikke fatter ubetalte fravær, som Frankrike, Italia og Spania. Tyskland bruker derimot en elektronisk rapporteringsprosedyre (EAU) som fører til en omfattende registrering av alle fridager, noe som påvirker statistikken.

Utvikling av sykefravær innen 2024

En sammenligning av dataene fra IGES -instituttet viser at sykefravær i Tyskland falt litt i 2024. I følge denne statistikken var sykefraværet 5,4%i 2024, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn året før. I gjennomsnitt sysselsatte 54 av 1000 mennesker daglig på sykefravær. Det er spesielt påfallende at fraværet på grunn av luftveissykdommer falt med 8%, mens mental lidelse viste en økning på 5,7%.

OECD -dataene tydeliggjør også at Tyskland mistet 6,8% av den ukentlige arbeidstiden på grunn av sykdommer i 2023. I en europeisk sammenligning er Tyskland således på øvre midtbane. Norge har den høyeste verdien med 10,7%, mens Malta (1,6%), Bulgaria (0,6%) og Hellas (0,4%) registrerer de laveste verdiene. Påvirkningen av typen fortsatt lønn på arbeidstidssvikt forblir stabil, siden Danmark, Malta og Østerrike også har lave nedganger med 100%fortsatte betalinger.

utfordringer

Diskusjonen om fortsatt betaling av lønn ser ikke ut til å ha en betydelig innflytelse på resultatene fra sykefraværsanalyse. Likevel er det lands sammenligninger som indikerer forskjeller i strukturen og håndteringen av fortsatt betaling av lønn. Luxembourg, hvis fortsatt betaling er på samme måte høy, har sterkere arbeidssvikt med en verdi på bare 3,2%. Behovet for ytterligere undersøkelser og utveksling om effektive strategier for helsefremmende selskap i selskaper blir stadig tydeligere.

Totalt sett viser analysen at utfordringene i helsesektoren er sammensatte og at økt oppmerksomhet bør rettes mot årsakene og statistikken. Ved å håndtere disse emnene, håper DAK at diskusjonen er objektifisert og at alle involverte kan finne en felles løsning.