Kultur av minne i Tyskland: Et farlig vendepunkt?
Kultur av minne i Tyskland: Et farlig vendepunkt?
Deutschland - Hukommelseskulturen i Tyskland er for tiden i brannlinjen. En nåværende studie av EVZ Foundation -prosjektet viser hvor sterkt perspektivet på befolkningen endrer nazistenes fortid. De tilhørende spørsmålene tiltrekker brede kretser og berører den tyske identiteten, snarere, de stammer på hjertet av et av de sentrale temaene i post -krigsperioden: takler fortiden.
I løpet av de siste ukene har mange diskusjoner brutt om de moralske utfordringene foran Tyskland står overfor. [Fredag] melder at man i Tyskland i økende grad er av den oppfatning at en slags "konklusjon" for å kunne trekke under nazistiske forbrytelser. Rundt 38,1 prosent av de spurte i MEMO -studien samtykker i denne uttalelsen, hvorved denne tendensen kan observeres spesielt sterkt for mennesker i middelalderen og velgerne i AFD. Et urovekkende tegn på at det å håndtere ens egen historie ikke lenger anses som nødvendig.
Holocausts rolle i tysk identitet
I diskusjonen om skyld og ansvar forblir Holocaust et sentralt element av tysk identitet. Som [Foundation EVZ] understreker, er det å håndtere denne mørke tiden en essensiell del av statlig legitimitet og formidles i skoler og offentlige minneshendelser. Men diskursen om dette blir stadig mer oppfattet som problematisk. Det er stemmer som kritiserer den tyske erindringskulturen som et selektivt og krever et bredere perspektiv som også inkluderer andre historiske urettferdigheter - som Tysklands koloniale fortid.Det faktum at minnet om forbrytelsene til nasjonalsosialistene bare oppfattes som stressende av en bred befolkning, er også tydelig i studien. 43,6 prosent av de undersøkte oppgir at de foretrekker å vie seg til aktuelle problemer enn å fortsette å jobbe opp fortiden. Denne holdningen gjenspeiles i følelsen av at tyskerne "fortsetter å holde" forbrytelsene på jødene.
Utfordringene til nåtiden
En spesielt alvorlig tone antyder vurderingen av det nåværende politiske klimaet: Veronika Hager fra EVZ beskriver resultatene fra studien som et "kulturelt vippingpunkt". Risikoen for at nasjonalsosialisme vil bli sett på som en bare historisk epoke uten henvisning til nåtiden er en grunnleggende relevans. På denne bakgrunn er det også en merkbar bekymring for at kritiske stemmer i det jødiske samfunnet, som oppfordrer til støtte for humanitær hjelp, mister synligheten.
Innenfor denne diskusjonen oppstår spørsmålet: Hvordan skal Tyskland takle sitt ansvar? Mens Tyskland gir våpen til Israel, som brukes i konflikten mot sivile i Gaza, blir forventningen om humanitær hjelp knapt brakt i harmoni med minneens kultur. Bildet av et minne som inkluderer mange realiteter i livet forblir ufullstendig.
I en tid der undersøkelsen av ens egen historie oppfattes som stressende for mange, er det viktig å etablere en minne for minne som ikke bare hjelper til med å behandle fortiden, men også fremmer en følelse av rettferdighet i nåtiden. En slik prosess krever konstant refleksjon og en åpen diskusjon.
Oppsummert gjenstår det å si at den tyske minneforholdet er i en kontinuerlig endringsprosess. Det er viktig at det ikke bare inkluderer Holocausts historie, men også gir rom for motsetning og mangfold i sin egen nasjonale fortelling. Dette er den eneste måten å utgjøre stoltheten over den sene undersøkelsen av historien til en differensiert og akseptabel del av tysk identitet.| Details | |
|---|---|
| Ort | Deutschland |
| Quellen | |