Rostock fagskole: Stort byggeprosjekt kort tid før innvielsen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Nytt bygg for Rostock fagskole “Alexander Schmorell” nærmer seg ferdigstillelse – innvielse planlagt 27. august 2025.

Neubau der Rostocker Berufsschule "Alexander Schmorell" kurz vor Fertigstellung – Einweihung am 27. August 2025 geplant.
Nytt bygg for Rostock fagskole “Alexander Schmorell” nærmer seg ferdigstillelse – innvielse planlagt 27. august 2025.

Rostock fagskole: Stort byggeprosjekt kort tid før innvielsen!

I Rostock er forventningen til den nye fagskolen «Alexander Schmorell» i Lichtenhagen påtakelig, fordi det nye bygget nærmer seg ferdigstillelse. Høyt NDR Innvielsen av bygget er planlagt til 27. august 2025, før sommerferien slutter. Skolen var opprinnelig planlagt å åpne sommeren 2024, men alvorlige vannskader i første etasje forsinket byggingen betydelig. Vannskadene krevde omfattende gulv- og malerarbeid, noe som økte kostnadene til nesten 29 millioner euro – opprinnelig var det bare rundt 27 millioner euro.

Nybygget skal gi plass til rundt 1700 studenter som skal utdannes innen helse- og sykepleieryrker. Denne utviklingen er spesielt viktig fordi den tidligere innkvarteringen av studentene i den falleferdige grenen på Danziger Straße ikke lenger var bærekraftig.

Teknologiske utfordringer ved grensene

Amnesty International deckt auf, wie Technologien an den Grenzen zunehmend zu Menschenrechtsverletzungen führen. Titel des Berichts: “The Digital Border: Migration, Technology, and Inequality”.

Dokumentet deres gjør det klart at bruk av ny teknologi øker sannsynligheten for menneskerettighetsbrudd blant migranter. Rettighetene som berøres inkluderer personvern, ikke-diskriminering og retten til asyl. Amnesty Internationals Eliza Aspen advarte om at menneskerettigheter ikke kan ofres for privat vinning, og statene har en forpliktelse til å beskytte rettighetene til migranter – uavhengig av private selskapers interesser.

Teknologi fører til urettferdighet

Studien viser at invasive teknologier som biometriske sensorer og droneovervåking forverrer eksisterende rasemessige, økonomiske og sosiale ulikheter ved grensene. Migranter og personer med usikker oppholdsstatus er ofte mål for denne digitale overvåkingen. Produkter og tjenester som tilbys for bevegelse av mennesker er ofte et resultat av forretningsmodeller til private selskaper basert på datainnsamling og utnyttelse.

Amnesty ber derfor om at den uregulerte utviklingen av slike skadelige teknologier begrenses og at internasjonal menneskerettighetslov opprettholdes. Bedrifter bør også implementere sikkerhetstiltak og gjennomføre menneskerettighetskontroller i utviklingsfasen av nye teknologier.