36 år etter gjenforening: Kvinner rapporterer øst-vest-forskjeller

36 år etter gjenforening: Kvinner rapporterer øst-vest-forskjeller

Et tilbakeblikk på Tysklands nyere historie viser at selv 36 år etter murens fall er skillet mellom øst og vest fortsatt et relevant tema. En aktuell undersøkelse fra Forsa Institute, publisert av Federal Foundation, viser at kun 35 % av de spurte mener at øst og vest stort sett har vokst sammen. Mens følelsen av samhold i øst er 23 %, er den i vest minst 37 %. Dette er konteksten der to kvinner fra Ribnitz-Damgarten-regionen gir levende innsikt i forskjellene mellom de to delene av Tyskland.

Henriette Hopp, en 67-åring fra Rheinland-Pfalz, kom til Østen av faglige grunner og fant sitt hjem i Ribnitz-Damgarten. For henne og vennene hennes var det ingen stor sak å flytte til østen; de lette bare etter et fint sted nær vannet. Fasinert av det nye miljøet merker hun klare forskjeller i barnepass mellom Øst- og Vest-Tyskland. Samtidig fikk hun raskt nye kontakter og følte seg snart hjemme.

Utfordringene ved overgangen

Et annet eksempel er Siegrid Wüchner, som er 76 år. Hun vokste opp i Zingst og bodde i Mönchhagen i mange år før hun flyttet til Gelbensande. Deres perspektiv på overgangsperioden er preget av overraskelse og oppfatning av frykt og usikkerhet, spesielt blant unge. Ifølge henne jobbet kvinner i øst ofte heltid, mens i vest var deltidsjobber normen. Disse ulike arbeidsforholdene hadde en varig innvirkning på sosiale strukturer.

En mer omfattende analyse av barnepass i Øst- og Vest-Tyskland viser at mye har endret seg her siden murens fall. I 1989, i øst, var omsorg en del av utdanningssektoren, mens i vest var det familieomsorg som dominerte. Disse forskjellene ble ledsaget av ulike forståelser og implementeringer av utdanningsmandatet og omsorgsstrukturene. Som Federal Agency for Civic Education bemerker, hadde østtyskere gratis tilgang til barnepass hele dagen, mens foreldre i Vesten ofte måtte grave dypt i sine egne lommer.

Den sosiale virkeligheten i dag

Raj Kollmorgen, hjemmehørende i Leipzig, beskriver gjenforeningens tid som spennende, men også utfordrende. Under hans overvåkning måtte Østen tilpasse seg økonomiske og sosiale endringer - en utfordring som var spesielt vanskelig å overvinne for mennesker over 40 år. Øst-Tyskland måtte gå over fra et industri- til et servicesamfunn. Denne transformasjonen førte til en drastisk økning i arbeidsledigheten på 1990-tallet, som var betydelig høyere enn i Vesten.

Avviket i inntekt er spesielt slående: I gjennomsnitt tjente heltidsansatte i Østen rundt 837 euro mindre i 2024 enn kollegene i Vesten. Den totale rikdommen i de to delene av Tyskland er også betydelig forskjellig, noe som skaper et varig gap. I tillegg bor det færre unge i øst, noe som forverrer den demografiske situasjonen ytterligere.

Et positivt aspekt er imidlertid at kvinner i øst har en tendens til å jobbe sjeldnere i deltidsjobber. Dette kan spores tilbake til DDR-tiden, hvor regjeringen fremmet kvinners sysselsetting og tilgang til barnepass. Disse arvene har fortsatt gjennomslag i dag, som Kollmorgen understreker, og har en varig innflytelse på sosiale strukturer.

Oppsummert bør det bemerkes at veien til samhold var og er preget av ulike erfaringer og utfordringer. Rapporteringen om dagens forskjeller mellom Øst- og Vest-Tyskland viser at det fortsatt er mye å gjøre for å skape en virkelig likestilt sameksistens. Wüchner håper at opprinnelsen ikke skal spille noen rolle i fremtiden, og Hopp ser også behovet for mer samhold.

Interesserte har mulighet til å lære mer om de ulike fasettene ved tysk enhet ved å lese rapportene fra Østersjøavisen, Federal Agency for Civic Education og ZDF i dag spor.