Nevrovitenskap møter AI: Fatma Deniz revolusjonerer språkforståelse

Nevrovitenskap møter AI: Fatma Deniz revolusjonerer språkforståelse

Technische Universität Berlin, 10623 Berlin, Deutschland - På årets #RP25, som fant sted 25. april 2025, presenterte den ledende nevrovitenskapsmannen og dataforskeren Fatma Deniz funn om representasjon av språk i menneskets hjerne. I foredraget hennes belyste hun sammenligningen mellom komplekse nevronale nettverk i hjernen og store språkmodeller brukt i kunstig intelligens (AI). Deniz, som jobber ved det tekniske universitetet i Berlin som professor i informatikk og også fungerer som visepresident for digitalisering og bærekraft, brakte imponerende opp broen mellom nevrovitenskap og kunstig intelligens. Hun forklarte at semantisk prosessering foregår i lignende hjerneområder som i store språkmodeller, noe som kan føre til nye tilnærminger til behandling av språkforstyrrelser og utviklingen av menneskelignende AI-systemer. Forskningen din bruker avanserte teknikker for maskinlæring og hjerneavbildning for å få dypere innsikt i språkbehandling. Dette viser hvordan kombinasjonen av nevrovitenskap, AI og datavitenskap kan gjøre avgjørende fremskritt.

Nevrokognisjonen av språkbehandling er et sentralt forskningsfelt som forsker på å håndtere språk på et nevrokognitivt nivå. Nåværende arbeid, for eksempel utviklingen av en nevrokognitiv modell av auditiv språkforståelse, tilbyr et omfattende rammeverk for forståelsen av syntaktiske, semantiske og leksikale prosesser i forskjellige hjerneområder. Spesielt venstre halvkule spiller en nøkkelrolle i disse prosessene, mens prosodiske aspekter behandles på høyre halvkule. Disse funnene er basert på analyse av funksjonelle og strukturelle forhold mellom språkrelaterte nøkkelregioner i hjernen og viser hvordan syntaks, semantikk og andre språklige og ikke-språklige områder samhandler. Disse forskningsmetodene skaper en utvidet forståelse av de hierarkiske prosesseringsstrukturene i språk, som er viktige for AI -utvikling. Du kan finne mer informasjon om denne utviklingen i Max Planck Society, som omhandler intenst med nevropsykologi og nevrokognisjon.

AIs rolle i humaniora

Kunstig intelligens og maskinlæring har etablert seg som sentrale elementer i de digitale humaniora. Dine ferdigheter tilbyr nye måter å analysere, strukturering og tolkning av komplekse data og kombinere tradisjonelle metoder med kraftige algoritmer. AI -systemer er i stand til å behandle naturlig språk og bilder, tilpasse seg ny informasjon og løse komplekse problemer. Spesielt i humaniora muliggjør KI analyse av store datamengder, mønstergjenkjenning og semantisk kobling.

En av de betydelige fordelene med AI er automatisering. Rutinemessige oppgaver som tekstgjenkjenning og bildeklassifisering kan utføres effektivt. I tillegg kan skjulte læringsprosesser oppdages i store datasett av automatiserte læringsprosesser, noe som resulterer i betydelig fremgang i tekstanalyse og kulturelle medieforskning. Eksempler inkluderer automatisk tekstgjenkjenning og stilanalyse i litterære studier, som muliggjør dypere innsikt i historiske tekster og deres forfattere.

Med kobling av disse innovative teknologiene med funnene fra nevrovitenskapen, kan et lovende grunnlag for utvikling av progressive AI -systemer opprettes. Fatma Deniz understreker hvor viktig det er å bringe disse to fagområdene sammen for å bruke det fulle potensialet i språkbehandling. Integrering av slike funn kan ikke bare føre til effektive løsninger for språkforstyrrelser, men også forbedre maskinens evne til å skape og forstå menneskelig lignende språk.

Flere detaljer om disse spennende emnene finner du i rapportene fra Max Planck Society og de digitale humaniora. En omfattende analyse tilbyr også artikkelen av Re: Publica, som fremhever Fatma Denizs funn.