Fredssamtaler mellom Ukraina og Russland: Håp eller illusjon?
Fredssamtaler mellom Ukraina og Russland: Håp eller illusjon?
Kyjiw, Ukraine - 24. mai 2025 fant direkte forhandlinger mellom Russland og Ukraina sted for første gang siden våren 2022. Til tross for de pågående samtalene, forblir Vladimir Putin med sine maksimale krav, spesielt når det gjelder tildelingen av okkuperte områder i Ukraina. Dette utgjør omtrent 20 prosent av statsområdet, et krav som heftig avviser Ukraina. Regjeringen i Kiev gjør det klart at et slikt oppdrag ville få millioner av ukrainere til å leve under russisk okkupasjon.
Den humanitære organisasjonen "Liberico" er aktiv i Ukraina, også i tidligere okkuperte regioner. Representanten Ira Ganzhorn beskriver imponerende det "fullstendige fraværet av menneskerettigheter" under den russiske okkupasjonen, noe som også kompliserer forhandlingene. Midt i denne humanitære krisen er det flere nyheter i rommet, inkludert mottak av Sør -Afrikas president Ramaphosa av Donald Trump, en tysk brigade i Litauen og den pågående filmfestivalen i Cannes.
Et utfordrende år for Ukraina
Ukraina har hatt et utfordrende år, formet av intensive kamper. Etter en offensiv i den ukrainske hæren i Kursk -regionen, russiske angrep på Donetsk og Charkiw samt energisystemer og byer. I følge estimater brukte Russland fire droner og raketter høsten 2023 enn i samme periode året før, noe som hadde situasjonen mer eskalerende.
Donald Trumps seier i presidentvalget i USA sikrer også usikkerhet i Ukraina. Trump har erklært slutten av krigen til en prioritet, men det er fortsatt uklart hvordan fred kan oppnås konkrete. Omfanget av fremtidig amerikansk militærhjelp er foreløpig usikkert hva Ukraina -stillingen fortsetter å svekkes.
Håper på forhandlinger
Til tross for motgang, er det fortsatt en overraskende høy optimisme i Ukraina, siden 83-88% av befolkningen tror på en mulig seier. Likevel er det også pessimisme, spesielt i bekymring for utilstrekkelig vestlig støtte. Andelen ukrainere som er villige til å tåle krigen så lenge nødvendig er omtrent 60%.Forhandlingsemnet får i økende grad aksept; Andelen av de som kategorisk avviser forhandlingene, har falt fra en tredjedel til 12%. Mens mange ukrainere ser på samtaler som en mulighet for å gjenvinne okkuperte områder, avviser de oppdraget uten vesentlige sikkerhetsgarantier. 64% er imot samtaler med Russland hvis de ikke er understøttet med reelle vestlige sikkerhetsgarantier.
NATO -medlemskap anses som den eneste garantien mot fremtidige angrep, mens 31% ser sine egne atomvåpen som den beste sikkerhetsgarantien. FNs fredsstyrker og tropper fra europeiske land blir også diskutert som en forsvarsallianse med USA, og blir også diskutert som potensielle alternativer. Politolog Wolodymyr Fesenko understreker at Trump kan endre seg mye for Ukraina, men mangler en klar strategi for bærekraftig fred.
Putins buffersone og reaksjonen fra Ukraina
I tillegg til forhandlingene kunngjorde Putin opprettelsen av en buffersone langs grensen etter å ha besøkt Kursk -regionen. Detaljer om plasseringen og dybden i denne sonen er ennå ikke publisert. Denne avgjørelsen sikrer kritikk fra Ukraina, som Putins planer om Russlands manglende interesse for fred. Utenriksminister Andrij Sybiha anklaget Putin for å nekte vilkårene for fred og fortsatte å være ansvarlig for det vedvarende drapet. Det ukrainske departementet gjorde det klart at Putin kunne etablere denne buffersonen i sitt eget område.I Ukraina forblir jakten på fred og utvinning av territorier i forgrunnen, mens situasjonen fremdeles er anspent og det internasjonale politiske landskapet endrer seg raskt.
sueddeutsche.de , dw.com , zdf.de
| Details | |
|---|---|
| Ort | Kyjiw, Ukraine |
| Quellen | |
Kommentare (0)