Iran truer med å gjengjelde: Grand -israelsk angrep utløste storm!
Iran truer med å gjengjelde: Grand -israelsk angrep utløste storm!
Iran - 13. juni 2025 kunngjorde Iran gjengjeldelse etter et stort israelsk angrep på atomsystemene. Denne meldingen ble distribuert av det statlige nyhetsbyrået IRNA, med henvisning til en "informert kilde". Etter angrepet sa Irans forsvarsminister Asis Nasirsadeh at det bør forventes et høyt tap av motsatt side i tilfelle en militær opptrapping. Hans trusler rettet også USA og dets baser i regionen, mens Washington og Teheran tidligere hadde forhandlet gjennom det iranske atomprogrammet og siktet til en ny avtale.
Den israelske forebyggende streiken, som ble utført i henhold til zeit.de zeit.de s ASCRAME-angratriff-iran-anGRAME-angrat-angratriff-iran-iran. Ikke bare atomfasiliteter ble rammet i disse luftangrepene, men også ledende ledende iranske militære og atomforskere ble drept. Etter angrepet aktiverte Iran tusenvis av reservister og kunngjorde en mulig motstrike. I Israel ble unntakstilstanden forkynt som et sikkerhetstiltak, luftrommet ble stengt og flyreiser ble omdirigert. Befolkningen ble bedt om å gå i ly, noe som førte til alarmer om natten.
bakgrunn av spenningene
Spenningene mellom Iran og USA har økt de siste årene, spesielt siden truslene fra den amerikanske regjeringen under Donald Trump. Historisk sett svekkes Iran betydelig i henhold til regionale konflikter, for eksempel i Gaza, Libanon og Syria. Til tross for sine økonomiske problemer, fortsetter Iran å forfølge en aggressiv utenrikspolitikk for å skape et sceneområde og har utviklet et atomvåpenprogram som en reaksjon på opplevde vestlige trusler.
I det nåværende politiske landskapet ser Iran en dyp krise, noe som også gjenspeiles i en historisk lav valgdeltagelse på rundt 40 % i ettervalget i juli 2024. Denne valgdeltakelsen illustrerer mangelen på tillit til befolkningen til rettferdighet og åpenhet i det politiske systemet. Den nye presidenten Masoud Peseschkian lovet reformer, for eksempel slutten av det moralske politiet, men reell fremgang i denne forbindelse anses som usannsynlig.
Sosiale og økonomiske utfordringer
Den økonomiske situasjonen i Iran har blitt dårligere de siste ti årene. Høy inflasjon, langsom vekst og høy arbeidsledighet påvirker befolkningsstandarden, med minst 30 % som lever under fattigdomsgrensen. Elendighetsindeksen, en kombinasjon av arbeidsledighet og inflasjon, nådde over 60 %i 2023. I noen regioner, spesielt i etnisk marginaliserte områder, er levekårene spesielt dårlige. Bølger av protest på disse områdene er et uttrykk for misnøye med forsømmelse og undertrykkelse av regjeringen.
I tillegg viser den iranske regjeringen en tendens til å herde kurset og for ideologisk kontroll samt undertrykkelse som svar på protestene. Dette indikerer at grunnleggende reformer i det politiske systemet blir adressert, men ikke er å forvente så lenge maktbalansen forblir i landet. Iran er fortsatt fast bestemt på å støtte "motstandsaksen" og dens strategiske partnerskap med Kina og Russland for å unngå sanksjoner.
Den nåværende situasjonen illustrerer de komplekse utfordringene foran Iran, både i interiør og utenrikspolitikk. Argumentet om atomprogrammet og reaksjonen på militær aggresjon vil være avgjørende i den kommende tiden for stabiliteten i regionen og overlevelsen av det iranske regimet.
| Details | |
|---|---|
| Ort | Iran |
| Quellen | |