Naumburg: Retten stopper kjønnsspråk i dommer – klarhet teller!

Naumburg: Retten stopper kjønnsspråk i dommer – klarhet teller!

Diskusjonen om bruk av kjønnsnøytralt språk i rettsavgjørelser har tatt en ny vending i Tyskland. I en nylig dom datert 12. juni 2025 bestemte Naumburg Higher Regional Court at dommer ikke kan inneholde kjønnsskjevhet med mindre de berørte personene uttrykkelig ber om dette. Dette melder Bilde.

Rettens sentrale anliggende var å opprettholde klarheten og forståeligheten i dommer. Bakgrunnen for avgjørelsen var en sak der en fartskjører ble dømt til en bot på 480 euro og førerkortet ble inndratt for en måned. Distriktsdommeren brukte kjønnsnøytrale begreper som "berørt person" i sin kjennelse, noe Høyere Regional domstol anså som upassende. Myndighetenes talsmann Klaus Tewes bemerket at det var respektløst å redusere de involverte i saksbehandlingen til en kjønnsnøytral, og at dommer må være klare og forståelige, slik det kreves av straffeprosessloven.

Hvorfor kjønn ikke passer i alle tilfeller

OLG fulgte i stor grad argumentene fra statsadvokatembetet i Naumburg, som hadde inngitt en rettslig klage og sterkt kritiserte bruken av kjønnsnøytrale formuleringer uten noen spesiell grunn. Høyt Law.cc Språk i dommer skal ikke bare være inkluderende, men også presist. Retten fant at nøytrale vilkår virker upersonlige og ikke respekterer identiteten til de involverte.

Denne avgjørelsen blir sett annerledes på i den juridiske verden. Mens noen advokater tar til orde for mer frihet i språklig utforming, er andre av den oppfatning at et klart og generelt forståelig språk, som anbefalt av Høyere Landsrett, er av sentral betydning. Og ikke uten grunn, for enkle, klare ord i lovtekster kan bidra til å unngå misforståelser.

Avgjørelsen fra Naumburg Higher Regional Court er ikke bare viktig for den aktuelle saken, men har også en signaleffekt for fremtidig rettspraksis i Tyskland. Utdaterte formuleringer i dommer burde være en saga blott. Den tyske språkforeningen, representert ved Dorota Wilke, støtter denne tilnærmingen og støtter beslutningen om å begrense bruken av kjønnsnøytrale termer i dommer.

En oppfordring om klarhet

Samlet sett er det klart at bruken av kjønnspassende språk i rettssystemet er et spenningsområde der klarhet og respekt må balanseres. Høyesterett har med sin avgjørelse åpnet for bevisst og fornuftig språkbruk i retten og avviser klart forhastede eksperimenter i rettskommunikasjon.

Debatten er fortsatt spennende, og ytterligere juridiske vurderinger og muligens justeringer av rettspraksis forventes å følge i løpet av de kommende månedene. Det gjenstår å se hvordan domstolene og advokatene vil reagere på dette klarhetsoppfordringen og om det vil etableres en enhetlig tilnærming til kjønnsnøytrale vilkår i rettspraksis.