Tre føderale stater klager: Det er en trussel om flaskehalser i omsorgen for premature babyer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Sachsen-Anhalt og to andre føderale stater saksøker den føderale konstitusjonelle domstolen mot G-BAs retningslinjer for sykehusplanlegging.

Sachsen-Anhalt und zwei weitere Bundesländer klagen gegen G-BA-Vorgaben zur Krankenhausplanung beim Bundesverfassungsgericht.
Sachsen-Anhalt og to andre føderale stater saksøker den føderale konstitusjonelle domstolen mot G-BAs retningslinjer for sykehusplanlegging.

Tre føderale stater klager: Det er en trussel om flaskehalser i omsorgen for premature babyer!

Den 12. august 2025 anla delstatene Sachsen-Anhalt, Baden-Württemberg og Schleswig-Holstein et søksmål til den føderale konstitusjonelle domstolen. De protesterer mot de landsomfattende retningslinjene til Federal Joint Committee (G-BA) om sykehusplanlegging. Tvistepunktet gjelder særlig omsorgen for svært små premature babyer som har en fødselsvekt på under 1250 gram. Denne forskriften fastsetter at fra 2024 skal klinikker kun få refusjon fra helseforsikringsselskaper dersom de kan bevise at de behandler minst 25 tilfeller av slike pasienter årlig. Tidligere var denne verdien 20 tilfeller og bare 14 tilfeller tidligere år, som MDR rapporterer.

Thüringens helseminister Petra Grimm-Benne (SPD) uttrykte bekymring for kompatibiliteten til disse kravene med statens ansvar for sykehusbehandling. Forbundsstatene frykter at det nye regelverket vil føre til forsyningsflaskehalser. Helseminister Manne Lucha fra Baden-Württemberg understreker også behovet for at rettssaken skal beskytte statens ansvar. I tillegg til det kritiserte minstebeløpet for pleie av premature, stilles det også krav om allogene stamcelletransplantasjoner, hvor det nødvendige antallet økes fra 25 til 40 transplantasjoner per år. Krav til bemanning innen psykiatri og psykosomatikk får også skarp kritikk, da kun halvparten av anleggene oppfylte kravene i 2023.

Landenes frykt

Statene er bekymret for at G-BA-retningslinjene begrenser statenes ansvar for sykehusomsorg. De argumenterer for at det er vanskelig å få unntak fra minimumsmengdekravene og at dette kan føre til uberettiget forsyningspress. Debatten om grunnlovsfestet i dette regelverket vil trolig få vidtrekkende konsekvenser, særlig siden en landsomfattende sykehusreform diskuteres parallelt med denne rettssaken. Denne reformen fastsetter minimumsbevaringstall for 61 prestasjonsgrupper, noe som skaper ytterligere usikkerhet i bransjen.

Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWIG) får i oppdrag å utvikle en metodikk for å bestemme disse minimumsoppbevaringstallene. I tillegg forventes det at det utarbeides en egen lovforskrift for sporadisk omsorg i klinikker, hvor fristen nå forlenges til 12. desember 2026, ifølge meldinger Ärzteblatt er rapportert.

Utsikter og diskusjon

Hele temaet vil fortsette å bli diskutert intensivt. Et G-BA juridisk symposium planlagt i juni 2024 i Berlin er ment å bidra til å analysere effektene av det nye regelverket og diskutere tiltak for å forbedre døgnbehandlingen. Temaer som kvalitetssikring og rettighetene til selvstyre er i fokus, som fremhevet på den offisielle nettsiden til G-BA.

Oppsummert er det klart at utfallet av denne rettssaken ikke bare er viktig for de tre berørte forbundsstatene, men kan få vidtrekkende konsekvenser for hele sykehuslandskapet i Tyskland. Det gjenstår å se om statenes bekymringer vil bli tatt på alvor eller om de sentrale kravene til G-BA vil forbli på plass.