Mørke over Huselitz: Vindturbiner uten nattlys skaper spenning!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Fra 1. januar 2025 skal vindturbiner i Stendal utstyres med behovsstyrt nattemerking for å redusere lysforurensning.

Ab 1. Januar 2025 müssen Windenergieanlagen in Stendal mit bedarfsgesteuerter Nachtkennzeichnung ausgestattet sein, um Lichtverschmutzung zu reduzieren.
Fra 1. januar 2025 skal vindturbiner i Stendal utstyres med behovsstyrt nattemerking for å redusere lysforurensning.

Mørke over Huselitz: Vindturbiner uten nattlys skaper spenning!

Energiomstillingen er i full gang og det betyr at vindturbiner i Tyskland gir et viktig bidrag til elektrisitetsproduksjonen. Fra 1. januar 2025 skal alle vindturbiner (WEA) utstyres med behovsstyrt nattmerking (BNK). Denne forskriften er nedfelt i lov om fornybare energikilder (EEG) 2023 og berører også eksisterende systemer som ble satt i drift etter 31. desember 2005, som f.eks. MDR rapportert.

BNK bringer med seg en betydelig endring: varsellysene til vindturbinene, som tidligere blinket kontinuerlig i mørket, styres nå etter behov. De går av omtrent 30 til 40 minutter etter solnedgang og aktiveres først når et fly eller helikopter nærmer seg innen omtrent fire kilometer. Som et resultat er lysene slukket i de fleste tilfeller, 97 prosent av tiden. Som i ytterligere rapporter leka-mv Som man kan lese bruker disse systemene radar- eller transponderbaserte teknologier for å oppdage flygende objekter.

Overraskelse i Huselitz

Endringene kom overraskende på noen innbyggere, for eksempel i Huselitz. En feiring fant sted der den 18. oktober og mange ble irritert over det plutselige mørket da de ikke ble informert om igangsettingen av de nye nattmarkeringene MDR rapportert. Mens lokalordfører Hans Radtke påpeker at blinkingen av lysene ikke er hovedproblemet, men heller støyplagene fra rotorene, er beboernes behov for bedre kommunikasjon tydelig.

Ombyggingen til BNK krevde en kostbar sekssifret investering for driftsselskapet ETE i Stendal. Denne endringen er imidlertid ikke helt positiv, da det er landsomfattende protester mot røde varsellys, spesielt i forhold til lysforurensning. Ifølge en studie fra Martin Luther-universitetet i Halle-Wittenberg støtter befolkningen behovsbasert belysning, ikke minst for å minimere påvirkningen på dyrelivet.

Juridiske rammer

De nye lovkravene gir imidlertid også grunn til bekymring. Operatører som bryter lovplikten må påregne høye straffer. For hver måned en vindturbin drives uten foreskrevet BNK, betales 10 euro per kW installert effekt til nettoperatøren leka-mv oppsummerer. I noen føderale stater, som Mecklenburg-Vorpommern, har operatører lenge vært forpliktet til å utstyre systemene sine med automatisk belysning.

Innføringen av BNK har allerede blitt utsatt flere ganger på grunn av sertifiseringsproblemer og mangel på tilbud i markedet. Den nye forskriften stiller krav til operatørene og kan også få betydning for fremtidige tillatelser for vindturbiner. Unntak er teoretisk mulig dersom det bygges færre enn fem nye vindturbiner, som angitt i forskriften.

De kommende månedene vil vise hvor godt BNK kan implementeres og om innbyggere og operatører kan takle det nye regelverket. Uansett er vindenergi fortsatt en sentral del av energiomstillingen, og det ser ut til at det vil bli mye bevegelse rundt disse teknologiene i fremtiden.