Nytt prosjekt ved Universitetet i Halle: Fokus på fremtiden til byggebransjen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ny forskergruppe ved MLU Wittenberg undersøker akademisering i faglærte med 2,2 millioner euro i finansiering fra den føderale regjeringen.

Neue Forschungsgruppe an der MLU Wittenberg untersucht Akademisierung im Handwerk mit 2,2 Millionen Euro Förderung vom Bund.
Ny forskergruppe ved MLU Wittenberg undersøker akademisering i faglærte med 2,2 millioner euro i finansiering fra den føderale regjeringen.

Nytt prosjekt ved Universitetet i Halle: Fokus på fremtiden til byggebransjen!

Martin Luther University Halle-Wittenberg (MLU) har lansert en ny ung forskergruppe som tar for seg det spennende grensesnittet mellom universiteter og byggfag. Hvordan dubisthalle.de rapporterer, blir prosjektet finansiert av det føderale departementet for forskning, teknologi og rom (BMFTR) med opptil 2,2 millioner euro. Målet til gruppen ledet av Dr. Alexander Mitterle er å lede utviklingen av praktiske anbefalinger for tiltak for byggebransjen.

Et sentralt tema for forskningsgruppen «Border Zones of Academization» er spørsmålet om hvordan akademisk kunnskap passer inn i opplæringen i byggfag. I tider hvor flere og flere unge mennesker bestemmer seg for å studere, er det viktigere enn noen gang å analysere hvilken innflytelse denne akademiseringen har på byggebransjen. Gruppen planlegger å organisere ulike forskningsopphold ved universiteter og tverrfaglige opplæringssentre og å gjennomføre målrettede analyser av stillingsannonser i byggebransjen.

Utfordringer i arbeidsmarkedet

Situasjonen på arbeidsmarkedet viser at det er alvorlig mangel på fagarbeidere. Høyt tagesschau.de Mer enn 2,8 millioner unge mennesker er registrert i Tyskland, hvorav mange ikke fullfører studiene. Samtidig er det fortsatt en rekke treningsstillinger ubesatt – i fjor var det rundt 70.000. Dette avviket kan skade økonomien på lang sikt, da det er spådd at det de neste årene vil mangle rundt 50 000 fagarbeidere i regioner som Rheinland-Pfalz.

Eksempelet med Holger Bentz, administrerende direktør i IHK Koblenz, viser at denne situasjonen er spesielt utfordrende for små selskaper. Han understreker at etterspørselen etter traineer er fortsatt høy til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen. Holdningen om at studier kunne overvurderes blir også mer og mer tydelig - som vist av eksemplet med Alexandra Gilles, som bevisst valgte å ikke studere og valgte praktisk opplæring og dermed gjorde en vellykket karriere.

Akademisering versus praktisk trening

Hvordan utviklingen innen forskning og på arbeidsmarkedet henger sammen, framgår også av den nye forskergruppen. De planlagte forskningsaktivitetene er ikke bare ment å utforske forholdet mellom studier og håndverk, men også å styrke opplæringstilbudenes rolle. Andelen uteksaminerte videregående skoler blant søkere til opplæringsplasser øker igjen, noe som kan representere en positiv utvikling for kvaliteten på opplæringen.

Oppsummert kan det sies at den nye forskergruppen ved MLU setter et viktig eksempel på området for akademisering av anleggsprofesjonene og samtidig adresserer den økende mangelen på fagarbeidere. Selv om akademisk opplæring er høyt verdsatt, gjenstår utfordringen med å gjøre praksissentre og yrkesopplæring attraktive og krever nye reformer. Utviklingen i byggebransjen vil derfor ikke bare ha avgjørende innflytelse på forskning, men også på praksis.

Den planlagte podcasten, som vil undersøke temaene akademisering og opplæring fra ulike perspektiver, både fra forskere og praktikere, vil også være interessant. Slike initiativ kan bidra til å gjøre byggebransjen bærekraftig og tiltrekke unge talenter til denne viktige sektoren.