Rask integrering er avgjørende: Studie avslører språkskjebnen til flyktningungdom
MLU-studie viser: Rask integrering av unge flyktninger i skolen fremmer tyskspråklige ferdigheter mer effektivt enn velkomstkurs.

Rask integrering er avgjørende: Studie avslører språkskjebnen til flyktningungdom
De siste årene har debatten om integrering av flyktningungdom i Tyskland blitt intensivert. En ny studie av forskere ved Martin Luther University Halle-Wittenberg (MLU) antyder at rask tilgang til vanlige skoleklasser er avgjørende for vellykket språktilegnelse. Studien analyserte data fra over 1 000 unge mennesker i alderen 14 til 16 år fra Bayern, Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz og Sachsen og kom til den konklusjonen at velkomstklasser ikke kan oppnå ønsket effekt i tilstrekkelig å fremme språkferdigheter.
Utfordringen er enorm: Spesielt flyktningbarneskolebarn sliter ofte med betydelige underskudd i leseforståelsen og ligger i gjennomsnitt rundt to skoleår bak ikke-innvandrere medelever. Studien viser også at ulike faktorer i betydelig grad påvirker tilegnelsen av tyskkunnskaper. Dette inkluderer ventetiden til de begynner på skolen, de unges asylstatus og oppmøte på velkomsttimer.
Integrering gjennom utdanning
Skjebnen til mange flyktningbarn i skolealder er ofte preget av lange ventetider. De må ofte vente mer enn seks måneder på å begynne på skolen uten å ha kontakt med tysktalende klassekamerater i denne tiden. Dette har vist seg å ha en negativ innvirkning på språkferdighetene. År senere presterte tidligere elever i velkomstklasser dårligere enn jevnaldrende som var direkte integrert i vanlige klasser.
Et annet viktig aspekt er asylstatus. Flyktninger med usikker oppholdsstatus har en tendens til å ha lavere tyskkunnskaper. Utredningen etterlyser her klare politiske grep: Rask skoleopptak, rask integrering i spesialistklasser og etablering av trygge asylforhold er avgjørende for språktilegnelsen.
Konseptet med velkomstklasser
Høyt Berlin.de Velkomstkurs er laget for å lære elevene individuelle språk- og handlingsferdigheter. Disse timene er ment å muliggjøre overgangen til et vanlig utdanningsprogram, med overgangen til integrert yrkesopplæringsforberedelse (IBA) vanligvis etter ett år.
Å bo i en velkomstklasse er imidlertid ikke et enkelt språkkurs, men snarere intensiv læring som tar sikte på å fremme spesifikke språk- og handlingsferdigheter. Målnivået for overgangen til IBA er et skriftlig nivå på A2 og et muntlig nivå på B1, i henhold til Common European Framework of Reference for Languages (CEFR).
Undervisningskonseptet er basert på en velkommen læreplan som fokuserer på faglige og tekniske språkferdigheter i fag som media, matematikk og samfunnsfag. Et annet viktig aspekt er diskusjonen om faglig orientering, som er vesentlig for integrering i arbeidsmarkedet.
Det gjenstår å se hvilke tiltak politikerne vil gjøre. En ting er imidlertid klart: For å bedre integreringen av flyktningungdom, kreves det en nytenkning. Raske og helhetlige løsninger er nødvendig for å sikre vellykket integrering på lang sikt og for å gi unge mennesker sjansen til å integrere seg i samfunnet.