Domstolen vipper deportasjon: Tyskland bryter EU -loven i asylsaker

Domstolen vipper deportasjon: Tyskland bryter EU -loven i asylsaker

Frankfurt an der Oder, Deutschland - En domstol i Berlin har bestemt at Tyskland krenket EU -loven da tre somaliske statsborgere utplassert til Polen på grensen. Denne dommen, publisert 2. juni 2025, representerer en betydelig presedens i gjeldende migrasjonspolitikk. De somaliske asylsøkerne, inkludert to menn og en kvinne, ble avvist av grensepolitiet på jernbanestasjonen i Frankfurt en der Oder. Retten fant at avgjørelsene fra de tyske myndighetene basert på antagelsen om at asylsøkerne var ulovlige fra et "trygt tredjeland", siden Tyskland er forpliktet til å behandle asylsøknader. Dommen reiser nye spørsmål om den føderale regjeringens praksis og retningslinjer under kansler Friedrich Merz, som forfølger en aggressiv migrasjonspolitikk som nylig kulminerte med en ny retningslinje.

Domstolen bestemte at deportasjonen krenket Dublin -forordningen. Denne forskriften regulerer hvilket medlemsstat som er ansvarlig for å undersøke en asylsøknad og gjelder alle EU -land så vel som Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. I følge Dublin III -forordningen, som har vært i kraft siden 2003, må hver asylsøknad i medlemsstaten der søkeren er registrert for første gang, sjekkes. I denne spesifikke saken ble det funnet at Tyskland ikke overholdt dette, noe som førte til besluttsomheten at avvisning av søknadene var lovlig ugyldig. Prosedyren bestemmer også at hvis overføringen ikke konkluderer i tide, overføres ansvaret til Tyskland, noe som er relevant i dette tilfellet.

Kritikk av asylpolitikk

Avgjørelsen ble tatt opp av støttespillere og kritikere av asylpolitikken. Innenriksminister Alexander Dobrindt forsvarte den føderale regjeringens tiltak og sa at asylsystemet hadde mislyktes. Opposisjonspolitikere, som Irene Mihalic fra greenene, beskrev dommen som et "alvorlig nederlag" for Merz -regjeringen. Karl Kopp fra Pro Asylica kritiserte deportasjonen som en "ulovlig praksis med nasjonale ensidige tiltak" og ba om somaliernes retur til Tyskland.

Praksis for å avskjedige asylsøkere ved de tyske grensene er også i sammenheng med reformert asyllovgivning i Europa. I mai 2025 presenterte EU -kommisjonen en mekanisme som ville gjøre det mulig for medlemslandene å avvise asylsøkere som har reist gjennom et "trygt" tredjeland. Kritikere påpeker imidlertid at land som Ungarn og Polen ofte nekter å akseptere asylsøkere og derved undergraver Dublin -forordningen ved å etterlate de som søker beskyttelse under prekære forhold.

Bakgrunnen for Dublin -forordningen

Dublin -forordningen er et sentralt element i det europeiske asylsystemet, som tar sikte på å inneholde sekundære migrasjoner i EU. Denne forskriften forplikter land som ber om asyl til å ta en beslutning om ansvar innen seks måneder. Utfordringen er at mange medlemsland, spesielt med tanke på det økende antallet flyktninger, har problemer med å oppfylle disse forpliktelsene. I tillegg kan tvil om sosiale standarder i andre EU -land også føre til at Dublin -forordningen blir suspendert, siden mange flyktninger rapporterer om vold og dårlige forhold i land som Italia, Hellas eller Polen.

Situasjonen kompliseres også av reformen av det vanlige europeiske asylsystemet, som ble avgjort i april 2024. Denne reformen gir obligatoriske grensemetoder som skal utføres under interneringsforhold, noe som fører til å vurdere overholdelse av menneskerettighetsstandardene. Den nye pakten for migrasjon og asyl, som er beskrevet, kan potensielt bidra til å senke de juridiske standardene og å outsource asylprosedyrer i tredjeland. En slik utvikling kan ytterligere forverres betingelsene for asylsøkere i Europa, mens domstolens kjennelse i Tyskland signaliserer et mulig vendepunkt i denne diskusjonen.

De juridiske implikasjonene av denne dommen og reaksjonene på den er retningsbestemt for fremtidig migrasjonspolitikk ikke bare i Tyskland, men også i Europa generelt. Med tanke på utfordringene foran regjeringene står overfor, kan denne dommen ha en betydelig innvirkning på den politiske diskusjonen om asyl og migrasjon det kommende året