Dresdens skolebygg i krise: millioninvesteringer i fare!
Dresden investerer milliarder i skolebygg, men står overfor økonomiske utfordringer når det gjelder nybygg og oppussing.

Dresdens skolebygg i krise: millioninvesteringer i fare!
Hva skjer i skolebyggingen? Dresden har de siste årene investert mye i skolebyggene sine. Milliarder strømmet inn i renovering av falleferdige skolebygninger og til bygging av nye viktige prosjekter som Pieschen skolecampus og Tolkewitz dobbeltsted. Men den gode nyheten kan snart ta slutt – Fristaten har nullstilt bevilgningene til skolebygg, noe som setter planene for de neste årene i fare. Skolens ordfører Jan Donhauser understreker: «Jeg vil kjempe» for å få disse midlene fordi han står overfor utfordringen med å skuffe mange forhåpninger og måtte ta vanskelige beslutninger i bystyret.
Den nye 101. videregående skolen på Cockerwiese er nesten ferdig, men uten økonomisk grunnlag vil byggingen gå i stå. Gitt denne situasjonen er det klart at grensesnittet mellom arkitekter, lærere og beslutningstakere er viktigere enn noen gang. Barbara Pampe og Meike Kricke fra Montag Foundation for Youth and Society understreker behovet for å kombinere arkitektur og pedagogikk for å skape bærekraftige skolebygg som møter elevenes og lærernes behov. Penger alene kan ikke være løsningen; En nytenkning av investeringer er nødvendig.
Skolebygging som en oppgave for samfunnet som helhet
Informasjonen om skolebygging i Tyskland er mangfoldig og viser at det er behov for handling ikke bare i Dresden, men landsdekkende. Hver føderal stat har sine egne retningslinjer og finansieringsprogrammer som støtter skolebygging (Bildungsserver rapporterer at...). I Baden-Württemberg er det kommunale og private skolemyndigheter som har ansvaret, mens det i Berlin ble besluttet en skolebyggoffensiv i 2017 for å forbedre infrastrukturen.
Et sentralt punkt i diskusjonen er investeringsetterslepet i skolebygging, som setter kvaliteten på undervisning og læring i fare. Forbundet for utdanning og oppvekst (VBE) etterlyser derfor at tildelingen av midler knyttes til sentrale kvalitetskriterier. Dette vil kunne resultere i en forlenget strukturendring i utdanningslandskapet og betydelig forbedre effektiviteten i ressursbruken.
Fremtidens utfordringer
Med antallet elever i byer som Hamburg øker med 40 000 innen 2030, er vi alle oppfordret til å gjøre skoleinfrastrukturen egnet for fremtiden. Den føderale-statlige arbeidsgruppen har vært enig og har et klart mål i tankene med posisjonspapiret: skolebygging skal fungere som en booster for pedagogisk utvikling. Det betyr ikke bare å gjennomføre nybygg og ombygginger, men også å forbedre kvaliteten på rommene med tanke på undervisning.
I Dresden sørger tillegget for elleve drikkefontener for at elevene får bedre tilførsel av gratis væske, noe som representerer en liten stråle av håp i et ellers dystert skolebyggkapittel. Byen mangler imidlertid penger og de riktige konseptene for bærekraftig å overvinne utfordringene som ligger foran oss.
Med alle disse faktorene, fra finansiering til kvalitet til praktisk gjennomføring, er skolebygging fortsatt en sentral og presserende sak som angår og berører oss alle.
I tider hvor utdanningssystemet er i rask endring, bør det være klart: Skolebygging betyr ikke bare vegger og tak, men mye mer – det handler om fremtiden, utdanning og de neste generasjonenes trivsel.
For ytterligere informasjon om skolebygging og finansieringsprogrammer i Tyskland, er de offentlig tilgjengelige dataene tilgjengelige på adressene til utdanningsserverne eller på VBE-nettstedet, som gir en rekke nyttige ressurser.
Ytterligere detaljer om disse opplærings- og konstruksjonstiltakene og deres fremgang finnes på dnn.de, bildungsserver.de og vbe.de bli lest.