Rettssak mot NSU-tilhenger: Nye avsløringer i Thüringer-terrorsaken!

Rettssak mot NSU-tilhenger: Nye avsløringer i Thüringer-terrorsaken!

6. november 2025 åpner en ny rettssak mot en påstått tilhenger av den nasjonalsosialistiske undergrunnen (NSU) i Tyskland. Denne kvinnen står overfor alvorlige anklager som har en direkte forbindelse til NSUs ødeleggende forbrytelser. Høyt Deutschlandfunk Den føderale statsadvokaten fremmer siktelse for å støtte en terrororganisasjon og medvirke til særlig alvorlig rov utpressing.

Anklagene er eksplosive: Kvinnen skal ikke bare ha kjent til NSUs rasistisk motiverte drap, men også ha deltatt aktivt i deres logistikk. Hun er anklaget for å ha gitt Beate Zschäpe, en av de viktigste gjerningsmennene, helsetrygdkortet og personlige opplysninger. Statsadvokatembetet undersøker også hennes rolle i å plukke opp en bobil som ble brukt i et NSU-angrep.

NSUs mørke historie

NSU og dens handlinger er dypt forankret i tysk historie. Gruppen, bestående av Uwe Mundlos, Uwe Böhnhardt og Beate Zschäpe, terroriserte landet fra 2000 til 2007 med en serie drap på ni handelsmenn av tyrkisk og gresk opprinnelse og drap på en politikvinne. Disse drapene ble begått med et våpen laget av gjerningsmennene selv, en Česká 83-pistol. NSU gjennomførte også andre brutale angrep, deriblant spikerbombingen i Köln i 2004, som f.eks. Federal Agency for Civic Education rapportert.

NSUs røtter går tilbake til tidlig på 1990-tallet, da høyreorientert vold steg i Tyskland. Etter flukten i 1998 jobbet gruppens medlemmer på en plattform som fremmet deres rasistiske ideologier mens de finansierte seg selv gjennom raid og donasjoner. Det blodige sporet endte med selveksponeringen 4. november 2011, etter at Mundlos og Böhnhardt begikk selvmord. Beate Zschäpe meldte seg til politiet fire dager senere og ble til slutt dømt til livsvarig fengsel i 2018.

Sosiale reaksjoner og bearbeiding

Sikkerhetsmyndighetenes svar på NSUs handlinger kaster en skygge over hele Tysklands sikkerhetsarkitektur. Den mangelfulle oppdagelsen og rettsforfølgelsen av gjerningsmennene førte til at pårørende til drapsofrene ble falskt mistenkt og stigmatisert, noe som skapte et betydelig sosialt press. Prosessen med å komme i mål med disse hendelsene er langt fra fullført og undersøkes fortsatt av politiske utvalg.

De nye anklagene mot NSU-tilhengeren illustrerer hvordan kampen mot høyreorientert terrorisme fortsetter. De pårørende og etterlatte krever at begivenhetene blir en større del av den offentlige minnekulturen og at utdanningen videreføres. Det gjenstår derfor å se hvordan denne prosessen vil utvikle seg og hvilke konklusjoner samfunnet kan trekke fra de mørke kapitlene i historien.