Leipzigs kaffehus Zum Arabian Coffe Baum feirer gjenåpningen!

Leipzigs kaffehus Zum Arabian Coffe Baum feirer gjenåpningen!

Sannsynligvis det mest kjente kaffehuset i Leipzig, "Zum Arabian Coffe Baum", har endelig åpnet dørene igjen etter seks år med oppussing. Denne gjenåpningen er ikke bare en glede for kaffeelskere, men også en hyllest til etablissementets lange historie, som er en av de eldste kafeene i Europa. Fra tirsdag kan besøkende fordype seg i kaffens verden og bli guidet gjennom den faste utstillingen i 15 historiske rom. Denne studien av Deutschlandfunk Kultur fremhever førsteklasses emner, alt fra strenge kaffehusbestemmelser fra 1700-tallet til kolonidyrkingen til tidligere kaffedyrking.

Alle som kommer inn på dette historiske stedet vil føle påvirkningen fra kjente gjester som Johann Sebastian Bach og Robert Schumann, som en gang bodde her. Forfattere som Gotthold Ephraim Lessing og Erich Kästner fant også veien til denne respekterte kafeen. Gjenåpningen av museet over spisesalen er en fantastisk mulighet til å utforske historien til kaffe i alle dens fasetter og nyte den historiske atmosfæren.

Et blikk inn i kaffekrisen i DDR

Et sentralt tema for utstillingen er kaffekrisen i DDR, som kommer tilbake på bordet på slutten av 1970-tallet. Denne krisen var et resultat av forsyningsvansker forårsaket av høye verdensmarkedspriser og kaffemangel selv i den sovjetiske okkupasjonssonen. Wikipedia-siden om kaffekrisen i DDR gir informasjon om hvordan kaffe ble en uunnværlig vare blant befolkningen. Fram til 1970-tallet var kaffe en viktig post i budsjettet til DDRs private husholdninger, og innbyggerne brukte hele 3,3 milliarder mark årlig på sin elskede kaffe.

Kaffekrisen begynte i 1976 da verdensmarkedsprisene steg kraftig etter en mislykket innhøsting i Brasil. DDR ble tvunget til å bruke nesten 700 millioner valutamark årlig på kaffeimport, noe som la press på politikerne. For å overvinne denne mangelen, søkte DDR-ledelsen bytteavtaler for å møte etterspørselen etter kaffe. Til og med våpen og lastebiler ble byttet mot grønn kaffe og energiressurser.

Kaffe som en politisk sak

Effektene av kaffekrisen gikk langt utover tilbudet av varm drikke. Kaffespørsmålet ble en politisk sak av høyeste orden, som i [studien på Academia.edu](https://www.academia.edu/26716557/Kaffee_in_der_DDR_Ein_politikum_ersten_Ranges_In_Kaffeewelten_Historische_Perspekti ven_globale_20_Ware_eine Jahrhundert_Hg_Christiane_Berth_Dorothee_Wierling_Volker_W%C3%BCnderich_G%C3%B6ttingen_2015_225_247) er avklart. Kaffeforbruk var ikke bare et spørsmål om nytelse, men også et sosialt og økonomisk spørsmål som preget mange menneskers hverdag. Gaver fra slektninger i Forbundsrepublikken dekket godt 20 % av kaffebehovet, noe som gjør det klart at det ikke bare var en drink, men også et symbol på levestandarden.

Den politiske ledelsen i DDR tillot ubegrensede mengder kaffekonsum fra vestlige pakker, samtidig som protester og begjæringer mot kaffekrisen var høylytte blant befolkningen. Etter 1978 var det en normalisering av prisen på kaffe, men temaet forblir forankret i det kollektive minnet og vil helt sikkert få ny drivkraft med gjenåpningen av museet i "Zur Arabian Coffe Baum".