Angela Riedel: En ledsager uten sidestykke i hospitstjenesten i Oschatz

Angela Riedel: En ledsager uten sidestykke i hospitstjenesten i Oschatz

I den rolige byen Oschatz har den frivillige hospitsvakt Angela Riedel hjulpet dødssyke mennesker i syv år nå. De brukes hovedsakelig på sykehjem, sykehus eller til og med hjemme. Et formativt sitat i et fagblad gjorde henne oppmerksom på temaet død og førte henne på veien til å behandle dette sensitive temaet mer intensivt. I 2018 begynte hun å trene hos den polikliniske hospitstjenesten, som forberedte henne på de ulike utfordringene med støtte og de tilhørende følelsesmessige bekymringene. Disse inkluderer blant annet håndtering av frykt, vanskelige samtaler og erkjennelse av behovene til de berørte.

Målet med Riedels arbeid er å gi komfort og vennskap til folk i deres siste dager. Under besøkene deres er det fokus på å lytte og være tilstede, der aktiviteter som høytlesing eller gå tur spiller en viktig rolle. Riedel understreker at hun ikke tar på seg noen medisinske oppgaver, men tilbyr kun emosjonell støtte. For henne er ikke jobben hennes stressende, men snarere en berikelse som hjelper henne å håndtere sine egne følelser. Erfaringene lærte henne å erkjenne viktigheten av sorg og å ta den tiden som er nødvendig for det. Riedel besøker jevnlig en mann over 90 år som til tross for sin alder er mentalt sprek og stiller livlige spørsmål om verdensbegivenheter.

Felles verdier i hospicearbeid

Hospicebevegelsen har fått betydning i Tyskland siden 1980-tallet. Hospicearbeid, som beskrevet av Evangelisches Diakoniewerk Oschatz-Torgau og Johanniter, har som mål å gi best mulig støtte til alvorlig syke mennesker og deres pårørende. Støtten foregår i et beskyttet miljø der mennesker kan leve ut sine siste dager i verdighet. De individuelle behovene til de berørte blir tatt spesielt hensyn til, uavhengig av trossamfunn eller livssyn. Johanniter tilbyr for eksempel omfattende polikliniske hospitstjenester som fokuserer på livskvaliteten til døende og også støtter deres pårørende.

Det er nå rundt 1000 polikliniske hospicetjenester i Tyskland. Disse er ofte økonomisk avhengige av givere, da helseforsikringsselskaper kun gir tilskudd til tjenestene. Arbeidet støttes også av frivillige livs- og dødsledsager som spiller en viktig rolle i hele prosessen og gjør alt de kan for at mennesker skal dø med verdighet.

Et blikk på fremtiden for hospice omsorg

Angela Riedel er overbevist om at det må være mange flere som er opptatt av temaet død og som vurderer opplæring i hospits. Hun mener bestemt at større forståelse og åpenhet rundt det å dø kan forbedre livskvaliteten betydelig for alle involverte i livets sluttfase. Arbeidet på hospice forener tallrike frivillige med et felles oppdrag: å gjøre det mulig å dø med verdighet og samtidig støtte de pårørendes sorg.

Støtten fra Diakonie og andre institusjoner er ikke bare viktig, men til og med nødvendig for å kunne fortsette å tilby hospitsarbeid på bred basis. Kombinasjonen av medisinsk og emosjonell støtte skaper en atmosfære full av trygghet der de berørte kan føle seg trygge og forstått.

Som Riedel treffende slår fast, er ikke hele temaet bare en utfordring, men fremfor alt en berikelse for alle som engasjerer seg i det. Å håndtere døden åpent og sorgen som følger med den kan utgjøre en enorm forskjell for alle involverte, slik at alle får den takknemligheten og støtten de fortjener i sine siste dager.