Zwickau på jakt etter integrasjon: Migration Advisory Board mislyktes foreløpig!

Zwickau på jakt etter integrasjon: Migration Advisory Board mislyktes foreløpig!

Ideen om et rådgivende migrasjonsråd i Zwickau, som egentlig var ment å styrke innvandrernes stemme i bysamfunnet, er foreløpig satt på vent. Dette er rapportert av Fri presse. Planbyrådet står overfor ulike utfordringer som vanskeliggjør gjennomføringen av dette prosjektet.

Et avgjørende poeng er at mange innvandrere først må venne seg til de nye forholdene i Tyskland. Det er ikke alltid lett. For eksempel er det i Afghanistan kulturell praksis som ofte forbyr kvinner å håndhilse på menn. Slike forskjeller kan føre til misforståelser. I tillegg kommer en stor andel av migrantene fra land der avfallssortering ikke er vanlig. For å støtte denne integrerende prosessen kreves forståelse og støtte til innvandreres erfaringer.

Endrede rammebetingelser

I Zwickau-distriktet har strukturene for integreringsarbeidet vært mangelfulle i lang tid. Det har likevel skjedd mye siden 2015. Etter en fase med relativt lav andel utlendinger har dette steget kraftig de siste årene. Inntil for få år siden var mange aktører i integreringsarbeid aktive på frivillig basis, mens utvidelse av heltidsstrukturer nå tillegges større betydning, som f.eks. LAFAST Sachsen forklart. Dette har positive effekter: Mange nye innvandrere gjør fremskritt i integreringsprosessen og nyter godt av profesjonell støtte.

De siste årene har også tilgangen til integreringsrådgivningssentre (IBS) blitt enklere. Her får så vel flyktninger som EU-borgere og tredjelandsborgere lavterskeltilbud som dekker både hverdagsspørsmål og migrasjonssosialt arbeid. Fem slike rådgivningssentre i Zwickau-distriktet viser at etterspørselen er stor. Det er en økning i bruken, spesielt i urbane områder, mens landlige regioner ofte henger etter.

Integrering som en prosess på tvers av generasjoner

Integrering beskrives som en langsiktig prosess som har mange fasetter, som: Federal Agency for Civic Education høydepunkter. Selv om Tyskland ikke bare har vært ansett som et innvandringsland de siste årene, har det aktive fremme av integrering lenge vært overlatt til velforeninger og kommuner. Men etter reformene i 2005 er ansvaret for integreringskurs og sosial deltakelse klart regulert og krever innsats på alle nivåer.

Det blir tydelig at integrering ikke bare er nye innvandreres ansvar. Samfunnet må også lære å fremme like muligheter og likebehandling. De siste årene har diskusjonen om rasisme og diskriminering blitt intensivert, spesielt i forbindelse med personer fra overveiende muslimske land. Utfordringen er å ha en respektfull dialog og sette pris på kulturelle forskjeller.

Oppsummert er det klart at det er opp til oss alle å skape inkluderende strukturer og utvikle forståelse for mangfold. Mens Zwickau midlertidig må gi avkall på implementeringen av et rådgivende migrasjonsråd, er det fortsatt avgjørende at integreringsarbeidet fortsetter å bli tatt på alvor og utvidet for å fremme harmonisk sameksistens.