EU innfører strenge lover om hvitvasking – hva venter oss nå!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

EUs nye hvitvaskingsforordning trer i kraft 1. juli 2025. Frankfurt am Main blir hovedkvarteret til AMLAs overvåkingsmyndighet.

Die neue EU-Geldwäscheverordnung tritt am 1. Juli 2025 in Kraft. Frankfurt am Main wird Sitz der AMLA-Behörde zur Überwachung.
EUs nye hvitvaskingsforordning trer i kraft 1. juli 2025. Frankfurt am Main blir hovedkvarteret til AMLAs overvåkingsmyndighet.

EU innfører strenge lover om hvitvasking – hva venter oss nå!

1. juli 2025 vil den nye europeiske anti-hvitvaskingsmyndigheten AMLA (Anti-Money Laundering Authority) starte sin virksomhet, og sender dermed det første signalet for en omfattende implementering av EUs hvitvaskingspakke. Høyt Haufe Denne reformen fører til en grunnleggende avvik fra nasjonale lover, som i stor grad er opphevet og erstattet av en direkte gjeldende EU-forordning. Kjernen i dette initiativet er EUs hvitvaskingsforordning (forordning (EU) 2024/1624), som setter det finansielle systemet i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering.

De nye lovene lover å øke aktsomhetsplikten betydelig for selskaper som berøres av regelverket. Fremfor alt vil banker, eiendomsmeglere og andre finansielle tjenesteleverandører i fremtiden måtte rapportere mistenkelig virksomhet direkte til de sentrale rapporteringskontorene (Financial Intelligence Units, FIUs). De fremtredende nyvinningene inkluderer også innføringen av et sentralt konto- og eiendomsregister, som vil registrere ikke bare vanlige kontoer, men også kryptokontoer. Rapportert om dette Europaparlamentet.

Utvidede forpliktelser og tiltak

Den nye forskriften utvider kretsen av de som har plikt til å forhindre hvitvasking betydelig. I tillegg til banker og kapitalforvaltere, stilles nå også fotballklubber og leverandører av kryptoaktiva til ansvar. Mengden av kontantbetalinger er begrenset til 10 000 euro, mens transaksjoner over 3 000 euro krever identifikasjon. I tillegg skal alle nasjonaliteter til en kunde registreres og due diligence-kravene må styrkes ved økt risiko.

En annen viktig innovasjon gjelder identifisering av reelle eiere. Bedrifter og institusjoner vil i fremtiden måtte forholde seg til en terskel på 25 % når det gjelder reell eierskap. Dette kan til og med reduseres til 15 % i høyrisikoscenarier. I en tid hvor kravene til compliance-strukturer blir stadig strengere, må berørte selskaper sørge for at deres dokumentasjonsprosesser er oppdatert og at rapporteringsorganer etterlever dem i tide. Fra 10. juli 2025 vil tilgang til reell eierskapsdata også være åpen for personer med «legitime interesser», noe som er viktig ikke bare for mediefolk, men også for myndigheter.

Rekonstruksjonen av AMLA

AMLA vil ha base i Frankfurt am Main og vil fungere som sentral tilsynsmyndighet. Oppgavene deres spenner vidt: fra å overvåke risikofylte finansselskaper til å analysere og koordinere rapporter til direkte tilsyn med selskaper med høy risikoprofil. Også her har det nye reguleringsmiljøet oppnådd mye. I tillegg til å ha rett til å ilegge bøter for overtredelser, forventes myndigheten også å rapportere årlig om sin virksomhet til Europaparlamentet og rådet, som f.eks. eur-lex informert.

Oppsummert betyr dette en vidtrekkende reform som ikke bare tjener til å stabilisere EUs finansielle system, men også til å tilby innbyggerne mer åpenhet og trygghet. Fra og med 10. juli 2027 må de fleste endringer allerede være implementert i bedriftsprosesser for å oppfylle kravene.