Qassim-familien i fare: deportasjon til tross for folkemord mot yazidier?

Qassim-familien i fare: deportasjon til tross for folkemord mot yazidier?

Sommeren 2014 skjedde det utenkelige: Terrormilitsen IS invaderte Nord-Irak og begikk grusomme forbrytelser mot yazidiene, en religiøs minoritet som til da hadde bodd i hjemlandet i Sinjar-fjellene. Mange mennesker, som Qassim-familien, overlevde bare takket være en dramatisk flukt, mens deres slektninger ble forfulgt, myrdet, kidnappet og slavebundet. År senere fant de tilflukt i Tyskland, hvor de ble lovet beskyttelse. Men håpet om et trygt liv kan nå ta brått, fordi Qassim-familien står overfor trusselen om utvisning, noe som begrunnes med påstanden om at de er økonomiske flyktninger og at hjemlandet deres nå er trygt igjen. Et modig skritt: Familien har anlagt søksmål mot denne avvisningsvedtaket, og journalister har fulgt dem på denne steinete veien i halvannet år, besøkt dem i deres nye hjem i Lychen, snakket med advokatene deres og bistått dem ved avtaler med myndighetene.

For en tragisk vending i yazidienes historie! I følge en aktuell rapport fra PRO ASYL og Wadi e.V., publisert 24. april 2024, er en retur til Irak rett og slett uakseptabel for mange yazidier. I anledning tiårsdagen for folkemordet undersøkes situasjonen i Irak kritisk. I januar 2023 anerkjente den tyske Forbundsdagen forfølgelsen av yazidier som folkemord, men til tross for denne besluttsomheten, deporterer flere føderale stater mennesker av yazidisk opprinnelse til Irak. Karl Kopp fra PRO ASYL trekker en klar konklusjon: «Deportasjoner til et utrygt land er uansvarlige.»

Usikre forhold i Irak

Situasjonen for yazidiene i Irak er fortsatt katastrofal. Titusenvis lever under katastrofale forhold i flyktningleirer, med deres retur til landsbyene blokkert av pågående sikkerhetsproblemer og påvirkning fra væpnede militser. Byggingen av den ødelagte infrastrukturen – fra vann- og strømforsyninger til butikker og arbeidsplasser – står stille. Luise Amtberg, den føderale regjeringens menneskerettighetskommissær, besøkte flyktningleirene og oppfattet de presserende behovene til lokalbefolkningen på egen hånd. Selv om den irakiske regjeringen planlegger å stenge disse leirene, er det mangel på realistiske utsikter til retur for innbyggerne, som fortsetter å leve under vanskelige forhold til tross for tre milliarder euro i tysk bistand.

• Schätzungen zufolge leben rund 250.000 Jesid*innen in Deutschland, die größte jesidische Diaspora in Europa.
• Ungefähr 5.000 bis 10.000 irakische Jesid*innen sind von Abschiebung bedroht.
• Der Wiederaufbau der Dörfer im Sindschar-Gebirge kommt nicht voran. Sicherheitsprobleme und ausländische Interessen beeinträchtigen den Prozess erheblich.

Stemmene som ber om en umiddelbar landsomfattende slutt på deportasjoner blir stadig høyere. Yazidi-organisasjoner og støttespillere fra sivilsamfunnet presser på ikke bare for juridisk avklaring, men også for en bevisst politisk beslutning om ikke å sende mennesker som led av folkemord tilbake til kriminalitetens land. Thomas von der Osten-Sacken von Wadi e.V. sier det i et nøtteskall: «Ofre for folkemord må ikke sendes tilbake til landet der de ble forfulgt.»

Situasjonen er fortsatt dramatisk og gir ikke noe håp for fremtiden. Familier som Qassimene er eksempler på utfordringene som må møte behovet for beskyttelse av yazidiene i Tyskland. Engasjementet til PRO ASYL og andre organisasjoner er avgjørende for å gi disse menneskene et trygt perspektiv.

For mer informasjon om dette emnet, les de detaljerte rapportene om radiotre, Flyktninghjelpen BW og daglige nyheter.