Berlin i skaut-dilemmaet: De Grønne og Venstre etterlyser en radikal endring!

Berlin i skaut-dilemmaet: De Grønne og Venstre etterlyser en radikal endring!

I hjertet av de politiske debattene i Berlin, er spørsmålet om hodeskjerf for lærere i ferd med å ta fart. Regjeringskoalisjonen i Berlin av CDU og SPD planlegger en reform av nøytralitetsloven som vil tillate lærere å bruke hodeskjerf forutsatt at det ikke er noen *spesifikk trussel eller forstyrrelse* for skolefreden. Dette initiativet kommer på et viktig tidspunkt, ettersom delstatsvalget neste år er rett rundt hjørnet og ulike lovforslag skal innføres før sommerferien, som [Welt](https://www.welt.de/politik/deutschland/article256296516/Berlin-Lehrerinnen-duerfen-in-Schulen-bald- Kopfuch-träger.html) rapporterer.

Den planlagte lovendringen får imidlertid skarp kritikk av De Grønne og Venstre i Berlin. Tuba Bozkurt fra Miljøpartiet De Grønne påpeker at til tross for justeringene, gjenstår det juridiske usikkerhetsmomenter for lærere som går med skjerf. Spesielt blir den uklare definisjonen av «skolefred» og kriteriene som fører til *brudd på statsnøytralitet* sett på som problematiske. Elif Eralp fra Venstre kaller den planlagte endringen en *skuffelse for muslimske kvinner* som ønsker å jobbe i skoler, slik det kan leses i taz.

Kritikk av den eksisterende nøytralitetsloven

Den tidligere nøytralitetsloven forbyr bruk av religiøse klær for statsansatte som lærere, politifolk og rettsansatte – med unntak av fagskoler. Domstolsavgjørelser, som de fra den føderale konstitusjonelle domstolen i 2015 og den føderale arbeidsdomstolen i 2020, har funnet at dette forbudet mot lærere er grunnlovsstridig. Det viser seg at det å bære religiøse klær ikke automatisk indikerer en tilsidesettelse av statsnøytralitet.

Argumentene som fremføres er klare: I praksis rammer forbudet særlig lærere som går med islamsk hodeskjerf. Klager på uberettigede avslag på grunn av hodeskjerfet har økt merkbart de siste årene. Det var imidlertid et lys av håp i 2023, da utdanningsadministrasjonen annonserte at nøytralitetsloven ikke lenger skulle gjelde kvinnelige lærere. Dette førte til sporadisk ansettelse av «hodeduklærere», men også til avslag.

Fremtidsutsikter

Reformen koalisjonen foreslår har til hensikt å tilpasse loven til høyesterettspraksis, med sikte på kun å anvende den ved objektivt etterprøvbare trusler. Med tanke på de kommende lovforslagene vil stemningen i Berlin bli mer intens de neste ukene. Martin Matz fra SPD forsvarer å opprettholde forbudet mot politi og rettsvesen, mens Orkan Özdemir fra SPD går inn for en mindre restriktiv regulering. Presset øker, spesielt før neste valg 20. september 2026.

Som en del av disse diskusjonene står også andre temaer som treningsplasser, videoovervåking og sosialiseringsloven på dagsorden. Disse omfattende byråkratiske justeringene er ment å hjelpe Berlins utdanningsinstitusjoner til å reposisjonere seg samtidig som de tar hensyn til behovene til et flerkulturelt samfunn Spiegel høydepunkter.

Det gjenstår å se om koalisjonen kan gjennomføre de planlagte lovene før sommerferien. Den siste plenumssesjonen før sommerferien finner sted 10. juli og kan være avgjørende for om tørkleet for lærere i Berlin snart blir en realitet eller forblir en politisk sak.