Berlin skoleplasstildeling: 31 000 barn og kamp om plassene!

Berlin skoleplasstildeling: 31 000 barn og kamp om plassene!

Skoleplassoppslagene for sjuendeklassinger i Berlin ble offentliggjort i dag, og tallene viser et ganske oppmuntrende bilde. Høyt rbb24 Mer enn 90 % av barna fikk plass på en av ønsket skole. Utdanningssenator Katharina Günther-Wünschen (CDU) annonserte at totalt 31 000 elever kunne få plass i 7. klasse. Av de 27 309 tilgjengelige plassene er 10 265 på videregående skoler, mens 17 044 plasser gikk til integrerte ungdomsskoler (ISS) og samfunnsskoler.

Interessant nok valgte en fjerdedel av barna som ble anbefalt å gå på videregående skole en ISS eller samfunnsskole. Dette viser at foreldre og elever vurderer flere alternativer enn man skulle tro. Tilgang til disse videregående skolene er basert på gjennomsnittskarakteren i finansieringsprognosen, og Numerus Clausus (NC) varierer fra år til år, avhengig av de beste søknadene. I Pankow, derimot, fører mangelen på skoleplasser til lange reisetider for elevene, noe som opprører mang en familie.

Strategisk skolevalg i Pankow

Situasjonen i Pankow er spesielt spent. Skoleledere råder foreldre til å være strategiske når de velger sine foretrukne skoler, siden mange skoler er etterspurt. Et eksempel er Romy fra Prenzlauer Berg, som ikke fikk plass på drømmeskolen sin og nå forventes å pendle til Neukölln. Foreldrene hennes vurderer allerede rettslige skritt mot skoleoppdraget. I distrikter med et stort antall barn, som Pankow eller Lichtenberg, er tilgangen spesielt truet av dårlige karakterer, noe som gjør det enda vanskeligere å finne plass på en ønsket skole. ZDF rapportert.

Praksisen med å tildele skoleplasser er også et heftig omdiskutert tema. Det er ingen hemmelighet at minst 60 % av plassene tildeles basert på prestasjoner og mange skoler bruker karakterene fra de to siste semestrene. Men spesielt i store byer, som Köln, er skolene ofte overfylte, noe som blir en skikkelig hodepine for mange familier.

Kritikk av tildelingskriteriene

Utdanningseksperter kritiserer tydelig denne prestasjonsbaserte tildelingsprosessen. Klaus Hurrelmann fra Hertie-skolen snakker om en katastrofal situasjon for fremme av pedagogisk talent og beskriver det enorme presset som ligger på både barna og foreldrene. Grunnskoleforbundet og storskoleforbundet ser til og med en «skandalkjede» som har oppstått som følge av det nye regelverket og karaktergjennomsnittet.

Det nye er at sjetteklassinger nå må oppnå et visst karaktersnitt for å få gå videre til videregående. Barn som ikke består kan gjennomføre en endags "prøvetime", men kun en brøkdel av barna består denne. Resultatet? Hundrevis av barn finner ut når de mottar skolemeldinger at de ikke kan gå på noen av de tre ønskede skolene på grunn av plassproblemer og blir ofte «flyttet» til skoler som ligger langt unna, noe som fører til ubeleilig lange avstander til skolen. For mange berlinere anses en tur til skolen på rundt en time hver vei som "rimelig".

Utdanningsadministrasjonen vil snart presentere de endelige tallene om elevfordeling, men situasjonen er fortsatt spent. Skoler må kanskje øke klassestørrelsen eller legge til flere 7. klassinger for å takle hastverket. Forbundene etterlyser i denne sammenheng et nytt regelverk for å sikre en smidig overgang til ungdomsskolen uten usikkerhet og ydmykelse, slik at barn ikke føler seg demotiverte i denne avgjørende fasen av skoleopplæringen.