Brandenburgs nye lov: miljøforeninger på defensiven!

Brandenburgs nye lov: miljøforeninger på defensiven!

I Brandenburg jobber vi for tiden hardt med en ny lov som vil begrense miljøforeningenes juridiske rettigheter. Målet med dette tiltaket er å redusere byråkratiet, et initiativ som har fått bred støtte i delstatens parlament. Alle stortingsgrupper, inkludert koalisjonen av SPD og BSW, er enige om at endringene må gjøres for å standardisere gjeldende regelverk og fremskynde godkjenningsprosesser. Men mens politikerne anser disse grepene som nødvendige, viser miljøorganisasjoner, spesielt NABU, stor bekymring for mulige konsekvenser for naturvernet.

Miljøminister Hanka Mittelstädt understreker at lovendringene representerer en tilbakevending til kravene i den føderale naturvernloven og at kun føderal lov skal være relevant for juridiske rettigheter. Ytterligere juridiske rettigheter som for tiden eksisterer i Brandenburg ville bli avskaffet. Denne tilnærmingen av statlig lov til føderale forskrifter beskrives av koalisjonen som uunnværlig for å redusere administrative byrder og samtidig øke effektiviteten. Miljøforbund advarer imidlertid om tap av sentrale deltakerrettigheter. For eksempel uttrykte statslederen i BUND Brandenburg, Franziska Sperfeld, alarm om trusselen mot demokratiske rettigheter innen miljø- og naturvern.

Lovforslag og kritiske røster

Lovutkastet, som allerede er godkjent av et eget utvalg for å redusere byråkratiet, slår fast at naturvernforbund ikke lenger skal ha rett til å delta i byggeprosjekter med liten påvirkning på natur og landskap. Dette trinnet har møtt betydelig kritikk. De rundt 4000 menneskene som støtter BUND og NABU-oppropet frykter at det vil sette miljø- og naturvernet i Brandenburg i fare. Opposisjonen, representert ved AfD og CDU, ser på lovutkastet som et nødvendig skritt for å redusere byråkratiet og få fart på godkjenningsprosessen.

Et annet punkt som kommer opp igjen og igjen i diskusjonene er påstanden om at ineffektive administrative strukturer er ansvarlige for lange godkjenningsprosesser, ikke de eksisterende juridiske rettighetene. I den politiske debatten påpeker representanter for miljøforbund at å redusere juridiske rettigheter ikke er løsningen på problemer innen miljøforvaltningen. Aktuelle punkter som fritak fra godkjenning for utbygginger i utkanten av byen inntil 300 meter i verneområder og manglende godkjenning for landbrukets solcelleanlegg i landskapsvernområder har også fått sin plass i kritikken.

Konteksten for miljøsøksmål

Presset på miljøpolitikken øker. Den føderale konstitusjonelle domstolen har lagt vekt på intergenerasjonell rettferdighet for større klimabeskyttelse. Gitt disse utfordringene, blir miljøsøksmål stadig viktigere. Disse søksmålene søker å holde myndigheter og selskaper ansvarlige for å håndheve lover som beskytter miljøet. Øko-instituttet arbeider intensivt med det juridiske rammeverket for miljøsøksmål og undersøker deres betydning for klima- og miljøvern på nasjonalt og internasjonalt nivå. Behovet for å beskytte rettighetene til miljøorganisasjoner kan derfor også være avgjørende i sammenheng med de kommende lovendringene.

Samlet sett kan man si at den planlagte loven i Brandenburg ikke bare kunne redusere byråkratiske hindringer, men også sette grunnleggende rettigheter innen miljø- og naturvern på prøve. Striden om rettighetene til miljøorganisasjoner til å saksøke vil fortsette å prege det politiske landskapet i Brandenburg og samtidig påvirke opinionen om vern av naturlige habitater. Mens noen fokuserer på effektivitet og reduksjon av byråkrati, kjemper andre for å opprettholde sin mening og et intakt miljø.

Dagens utvikling vil derfor fortsatt følges tett, både av politiske aktører og av bekymrede innbyggere som er forpliktet til å beskytte miljøet sitt.

Det melder rbb24, n-tv informert, og Öko-Institut opplyst de komplekse aspektene rundt de planlagte endringene i Brandenburg.