Smart og farlig: Cottbus’ lille vixen i de dystre scenelysene!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

3. juli 2025 vil Cottbus Statsteater bringe Janáčeks opera «The Cunning Little Vixen» til scenen med en kritisk produksjon.

Am 3. Juli 2025 bringt das Staatstheater Cottbus die Oper "Das schlaue Füchslein" von Janáček mit kritischer Inszenierung auf die Bühne.
3. juli 2025 vil Cottbus Statsteater bringe Janáčeks opera «The Cunning Little Vixen» til scenen med en kritisk produksjon.

Smart og farlig: Cottbus’ lille vixen i de dystre scenelysene!

Operaen «The Cunning Little Vixen» av Leoš Janáček vekker for tiden oppmerksomhet ved Cottbus State Theatre. Stykket vil bli fremført 3. juli 2025 og lover å fengsle seerne med sitt uvanlige plot. Historien følger den unge vixen Schlaukopf, som blir tatt til fange av skogvokteren, men ikke forblir i hans omsorg, men bruker list for å frigjøre seg for å gjenvinne friheten. Hun forelsker seg deretter i en ung rev og stifter familie, mens hun til slutt blir drept av en krypskytter, en skjebne som er åpenbar for mange av hennes medrever.

Produksjonen, regissert av Armin Petras, unngår bevisst en idyllisk naturskildring. Scenedesignet er ikke bare preget av en skrånende treflate og et stakittgjerde, men formidler også et bilde av et ødelagt miljø. Karakterene i menneskeverdenen, inkludert skogvokteren og utleieren, fremstår som ondsinnede, noe som understreker operaens mørke vri. Dette synet støttes av Milan Kunderas arie, som beskrev forestillingen som en «hjerteskjærende idyll», som imidlertid kastes i et mye mer negativt lys av regien. I siste akt ligger gjestgiveren på scenen som et lik og en politimann introduseres, noe som nok en gang illustrerer dypet av menneskets natur.

Et spill med mennesker og dyr

Operaen tar ikke bare opp forholdet mellom mennesker og dyr, men viser også hvordan karakterer inneholder både menneskelige og dyreegenskaper. Leoš Janáček beskrev selv arbeidet sitt som «et muntert stykke med en trist slutt», noe som også illustrerer metamorfosen av lek og alvor i stykket. Den evige syklus av liv og død og drømmen om forsoning mellom natur og kultur er sentrale temaer som gir gjenklang i Janáčeks verk. Dette blir tydelig ikke bare i løpet av handlingen, men også i det musikalske akkompagnementet av Philharmonic Orchestra ved Cottbus State Theatre under ledelse av Johannes Zurl.

Det legges særlig vekt på den musikalske og dramatiske gjennomføringen. Kritikere berømmer ensemblets opptreden, selv om Andreas Jäpel som skogbruker har vanskeligheter med å uttrykke kompleksiteten i karakteren hans. I tillegg oppleves beslutningen om å presentere operaen på tysk som problematisk, da melodien på originaltsjekkisk og den gamle oversettelsen av Max Brod flater ut innholdet.

En titt bak kulissene

Produksjonen er som et spennende spill der dyrefigurer reflekterer menneskelige avgrunner og skuespillerne ofte blir fanget i bisarre situasjoner. I løpet av spillet blir det tydelig at grensene mellom dyret og mennesket visker ut. Dyr i form av rev, fugl og insekt viser en unik kombinasjon av menneske- og dyreegenskaper; Naturen blir en scene for menneskelige konflikter og svakheter. Man kan si at her gjør vi unna sentimentalitet og trivialisering for å utforske historiens kjerne – livets brutale virkelighet.

Operaen hadde premiere i Brno i 1924 og har siden hatt en rekke produksjoner rundt om i verden, og har alltid gitt nye perspektiver på historiens tidløshet. På Cottbus State Theatre er det nå på tide å vie oss til dette tidløse verket, som går dypt inn i menneskets psyke og oppmuntrer seerne til å tenke.