Gammelt kleskaos i Havelland: Å kaste blir en stor utfordring!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I Havelland fører EU-direktivet om separat deponering av brukte tekstiler til problemer: Overfylte beholdere og feil deponering.

Im Havelland führt die EU-Richtlinie zur getrennten Alttextilentsorgung zu Problemen: Überfüllte Container und unsachgemäße Entsorgung.
I Havelland fører EU-direktivet om separat deponering av brukte tekstiler til problemer: Overfylte beholdere og feil deponering.

Gammelt kleskaos i Havelland: Å kaste blir en stor utfordring!

I Tyskland er det for tiden mye forvirring rundt temaet innsamling av gamle klær. Etterspørselen er lav og det nye EU-regelverket har gjort situasjonen enda verre rbb24 rapportert. I Havelland er det allerede en kraftig økning i mengden brukte klær, som har tidoblet seg siden januar – fra 900 kg til imponerende 9.000 kg i måneden. Denne utviklingen gir ikke bare problemer for gjenvinningssentralene, men også for hele bruktklærindustrien i Europa.

Yvonne Weigel, lederen av gjenvinningssenteret i Falkensee, uttrykker bekymring for uriktig deponering. De brukte klesbeholderne inneholder ikke bare klær, men også bygningsrester og elektriske apparater. Beboerne er opprørt over den økende mengden søppel som forsøpler nabolaget. Regelmessig tømming av beholderne blir nødvendig, som nå skjer ukentlig i stedet for annenhver uke - nok et tegn på krisen.

EU-direktiver og deres virkninger

Fra og med 1. januar 2025 skal brukte tekstiler i EU samles inn separat fra annet avfall. Dette er ment å redusere de over én million tonn gamle tekstiler som havner i containere i Tyskland hvert år og fremme gjenbruk og resirkulering ZDF informert. Av de innsamlede tekstilene er det imidlertid bare rundt 50 % som havner i brukbar stand. Rundt 10 % av disse tekstilene går til mennesker i nød, mens resten ofte blir remarketing utenfor EU.

Separasjonen av brukte tekstiler reiser også noen spørsmål i kommunene. Uwe Feige fra Kommunebedriftenes Forening understreker at mange av medlemmene hans allerede driver aktivt med innsamling av tekstiler. Ansvaret ligger imidlertid ikke bare hos forbrukeren, men også hos de offentlige renovasjonsselskapene. Fra 1. januar 2025 kan gamle tekstiler ikke lenger kastes i restavfall eller brennes – et klart skritt mot mer bærekraft.

Diverse utfordringer for bruktklærindustrien

Det nye regelverket kommer imidlertid på et uheldig tidspunkt, ettersom den raske motetrenden fører til et stort antall plagg som ikke er standard, som ofte anses som ubrukelige. Det tyske Røde Kors Hessen uttrykker bekymring: Gjenvinnerne er under økende press med betalingsproblemer og mange begjærer seg konkurs, noe som forverrer situasjonen ytterligere. I noen regioner, som i Friesack, ble kontrakter med renovasjonsleverandører til og med sagt opp på grunn av forsøpling.

Utfordringene tvinger kommunene til å tenke nye måter å øke bevisstheten på. I bydel Havelland er det planer om å bruke sosiale medier for å gi informasjon om hvordan man skal kvitte seg med gamle klær. Det uttrykkes forhåpninger om at antall beholdere kan øke igjen ved riktig avhending.

Et «utvidet produsentansvar» er nevnt i diskusjonen, der produsenter må betale for innsamling, sortering og resirkulering av produktene sine. For øyeblikket eksisterer et slikt ansvar allerede for andre produkter som emballasje, men for tekstiler trenger det enda mer oppmerksomhet.

Problemet er klart: blandede fibre og mangelfull resirkulerbarhet av mange tekstiler gjør resirkulering vanskeligere og øker forbrenningshastigheten. Forbrukerne er pålagt å konsumere mer bærekraftig og ta hensyn til merker som den blå engelen eller den grønne knappen. Å tenke når du kjøper nye klær kan bidra til å lindre den gamle kleskrisen og fremme avfallsunngåelse.