30 km/t-krav i Havelland: CDU advarer mot at sjåfører blir dratt av!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I Havelland skaper manglende trafikksikkerhet på gjennomfartsveier innbyggerprotester og krav om fartskontroll.

Im Havelland sorgt fehlende Verkehrssicherheit an Durchgangsstraßen für Bürgerproteste und Forderungen nach Geschwindigkeitskontrollen.
I Havelland skaper manglende trafikksikkerhet på gjennomfartsveier innbyggerprotester og krav om fartskontroll.

30 km/t-krav i Havelland: CDU advarer mot at sjåfører blir dratt av!

I Havelland er trafikksituasjoner i småbyer en het potet. Det er alltid farlige situasjoner, spesielt i Buschow I, hvor skolebussen stopper på en gjennomfartsvei. Beboere rapporterer ofte om sjåfører og lastebiler som ikke bremser farten til tross for at bussen stopper. Der fartsgrensen er 50 km/t er det vanlig å kjøre fort. Beboerne presser derfor på for en fartsgrense på 30 km/t, spesielt for lastebiler, samt økte fartskontroller og mobile fotobokser.

Dette temaet skapte nylig heftige debatter i bydelsstyret, der Venstre/Pirater-fraksjonen ba om ytterligere to mobile fotobokser. Gruppemedlem Raimondt Heydt understreket hvor viktig det er å ta på alvor trafikkfarene ved for høye hastigheter. Støy og svekket livskvalitet er bare bivirkningene av et større problem.

Konflikt om hastighetsregler

Beboernes krav blir imidlertid møtt med motstand. CDUs parlamentariske gruppe avviser innstramminger av regelverket og advarer mot anklagen om å «rippe» sjåfører. Det er i dag kun åtte stasjonære målesystemer og ett mobilt målesystem i bydel Havelland, som settes opp foran skoler og fotgjengerfelt for å overvåke spesielt utsatte områder. Søknaden om tilleggsfotobokser var likevel sjanseløs i bydelsstyret og ble avslått.

Innbyggerne i Buschow I er spesielt bekymret og håper at det ikke vil skje flere ulykker. I Lietzow har folk allerede svart på problemet: Der ble det beordret fartsgrense på 30 km/t hele dagen for B5 gjennom byen etter at det kom gjentatte klager på kjøretøystøy.

Kulturelt mangfold: A cappella

Men det er ikke bare samferdselspolitikk som er et samtaleemne. Kulturelle emner som a cappella-musikk er også av interesse. A cappella-musikk, som betyr «i bandstil» på italiensk, har sine røtter i gregoriansk sang, som tradisjonelt kun synges av stemmer uten instrumentelt akkompagnement. Denne typen sang er ikke bare veldig populær i kirkelige institusjoner, der instrumenter ikke brukes i koral, men også ved mange andre anledninger.

Enhver form for a cappella-sang, som motetter eller madrigaler, kan påvirke lytterne dypt. Verkene til komponister som Mozart, Bach og Bruckner kan også fremføres uten instrumentelt akkompagnement og blir satt pris på av mange kor.

Økonomiske trender og investeringer

Bortsett fra de lokale diskusjonene og musikkmiljøet, ser mange også på økonomien. Et begrep som har kommet stadig mer i fokus de siste årene er JNUG. Dette fondet gir eksponering mot MVIS Global Junior Gold Miners Index og er av spesiell interesse for investorer som søker eksponering mot gull- og sølvgruveselskaper. Den lille markedsverdien til disse selskapene betyr at selv om de er mer risikofylte, kan de også love større avkastning. Investorer bør imidlertid være oppmerksomme på handelskostnader og huske på at eksponeringen tilbakestilles daglig.

Samlet sett er situasjonen i Havelland og utover spennende, og det gjenstår å se om innbyggerne kan hevde sine bekymringer – både i transportsektoren og i det kulturelle og økonomiske landskapet.