Svart og rødt stopper flyktninger: Krisen ved de tyske grensene eskalerer!

Svart og rødt stopper flyktninger: Krisen ved de tyske grensene eskalerer!

Med en klar politisk kurs prøver den føderale regjeringen å overvinne utfordringene med migrasjon ved grensene. Siden den svart-røde koalisjonen kom til makten, har det vært en merkbar økning i avvisningen av personer som søker beskyttelse ved tyske grenser. Den føderale innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) har instruert det føderale politiet om å avvise asylsøkere, uavhengig av om de søker om beskyttelse eller ikke. Dobrindt argumenterer for at EU-landet som er ansvarlig for asylprosedyrer, tilsvarer landet der folk først reiste inn. Disse avgjørelsene skaper irritasjon blant naboland som Polen og Østerrike, som følger nøye med på hvordan tysk politikk utvikler seg i denne saken. [Inforadio rapporterer at](https://www.inforadio.de/rubriken/debatte/das-forum/2025/06/migrationspolitik- Grenzkontrollele-fluechtling-zurueckweise-ab Schiebe.html) diskusjonen om denne politikken reiser relevante spørsmål om fremtiden til tysk asylpolitikk, spesielt angående humanisme, medfølelse og behovet for å sikre samfunnet.

By- og kommuneforbundet har i denne sammenheng inngående advart om at kommunene i Tyskland er på grensen og oppfordret til å redusere migrasjonen. Spesielt på grunn av det vedvarende høye antallet flyktninger har undersøkelser vist at et flertall av befolkningen støtter dette kravet. En paneldiskusjon fant sted 15. juni 2025, moderert av Sascha Hingst. Blant gjestene var Friedemann Hanke, assisterende distriktsadministrator i Märkisch-Oderland-distriktet (CDU), og Karl Kopp, administrerende direktør i ProAsyl, samt andre eksperter. Denne begivenheten er et resultat av et samarbeid mellom rbb 24 Inforadio og European Academy Berlin.

Nye EU-krav til migrasjonspolitikk

Parallelt med utviklingen i Tyskland godkjente EU-parlamentet en ny migrasjons- og asylpakke, som ble vedtatt 8. april 2024 med et flertall på 322 stemmer mot 266. Denne pakken krever at medlemslandene flytter, yter økonomiske bidrag eller yter teknisk bistand til asylsøkere eller de som trenger internasjonal beskyttelse. Europaparlamentets offisielle pressemelding klargjør at reglene har blitt revidert for å tydeliggjøre tydeligere hvilket Dublin-land som er ansvarlig for EU-søknaden.

I tillegg planlegges en ny prosedyre for kontroll av tredjelandsborgere ved EUs ytre grenser, som kan ta opptil syv dager. Forskriften skal også sikre at det er på plass uavhengige kontrollmekanismer for å beskytte grunnleggende rettigheter. Eurodac-databasen blir oppdatert for å fange opp data om irregulære ankomster, og det er grep for å innføre enhetlige standarder for anerkjennelse av flyktningstatus. Asylsøkere bør også få jobbe senest seks måneder etter søknad. Imidlertid må disse nye forskriftene fortsatt godkjennes formelt av rådet og kan tre i kraft i løpet av de neste to årene.

Sosiale og juridiske utfordringer

Diskusjonen om migrasjon, spesielt spørsmålet om «pushbacks» – det vil si den voldelige avvisningen av migranter ved grensene – blir stadig mer intens. I følge Europe in Education, bryter slik praksis EU-lovgivningen og Genève-flyktningkonvensjonen, ettersom folk har rett til en asylvurdering. Mange EU-stater, spesielt østeuropeiske land som Polen og Ungarn, er i økende grad avhengig av isolasjon gjennom grensegjerder og pushbacks. Denne tendensen til isolasjon hilses velkommen av flere land innenfor EU, mens søreuropeiske land etterlyser en mer rettferdig fordeling av flyktninger.

I Kölns byområder blir denne debatten enda tydeligere: På bakgrunn av det økende antallet flyktninger, spesielt folk fra kriseområder som Afghanistan, er den sosiale stemningen spent. Den gradvise endringen i asylpolitikken blir fulgt av mange, og det gjenstår å se hvilket bilde Tyskland vil presentere i det europeiske fellesskapet når det gjelder å finne humane løsninger.