Reform av innbyggernes penger: Kommuner slår alarm om byråkratiske monstre!

Reform av innbyggernes penger: Kommuner slår alarm om byråkratiske monstre!

Fra 1. november 2025 vil det være en omfattende reform av grunnsikkerheten i Tyskland, som skal erstatte innbyggernes penger. Den føderale regjeringen har satt seg som mål å lette byrden på budsjettet og samtidig skape insentiver for økt sysselsetting. Reformen fører med seg noen kontroversielle nyvinninger som blir møtt med bekymringer og krass kritikk i kommunene. Høyt Merkur Mange distriktsadministratorer og ordførere frykter at det nye regelverket vil føre til et "byråkratisk monster" som kan øke de administrative kostnadene enormt.

Et sentralt element i reformen er innføring av en samarbeidsavtale mellom stønadsmottakere og staten. Dersom avtalene brytes, er det fare for kraftige kutt på inntil 30 prosent av ytelsene. Formannen for Brandenburg distriktsråd, Siegurd Heinze, er kritisk og beskriver hele reformen som «meningsløs og byråkratisk». Ulli Schäfer, distriktsadministrator i Greiz, ser heller ikke egentlig en reformvilje i prosjektet. Men ikke alle ordførere ser på situasjonen som dramatisk: Dennis Rehbein, den nyvalgte ordføreren i Hagen, erkjenner faren for en bølge av rettssaker, men er fortsatt optimistisk.

Stigende kostnader og mulige søksmål

Den føderale regjeringen anslår at reformen kan gi besparelser på rundt fem milliarder euro. Disse besparelsene anses imidlertid som minimale, spesielt siden den totale årlige kostnaden for innbyggernes penger er rundt 50 milliarder euro. Kommunene frykter også at det nye regelverket ikke bare vil føre til ekstra administrative byrder, men også kan føre til en økning i søksmål. Disse juridiske tvistene kan legge ytterligere belastning på byens budsjetter.

I tillegg kommer det kritikk av at reformen ikke er rettferdig: Mens arbeidsledige er underlagt strengere sanksjoner, tjener yrkesaktive knapt på innovasjonene. De planlagte sanksjonene for flere avslag på jobbtilbud eller manglende avtaler kan være høylytte Tid bare gjøre situasjonen verre for mange av de berørte. På sikt vil dette ikke bare kunne gjøre det vanskeligere å ta arbeid, men også føre til en økning i antall personer som mottar grunnleggende trygd.

De neste trinnene

For å overkomme disse utfordringene er det viktig at arbeidsstedene er bedre rustet til å sikre effektiv formidling. Fokuset i reformen er helt klart på arbeidsplasseringer, ikke på kvalifikasjonene til de berørte, noe som i enkelte tilfeller sees på som en mulig snuoperasjon mot en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er også å håpe at gjennomføringen av reformen blir smart utformet, da sanksjonene ikke er obligatoriske og arbeidsstedene derfor har en viss handlefrihet.

Reformen har derfor et todelt fokus: Det er viktig å redusere kostnader, men samtidig fremme arbeidsplassintegrering. De kommende månedene vil vise om den føderale regjeringen vil klare å ta kommunenes bekymringer på alvor og samtidig sette i gang en effektiv reform.