Energifattigdom i Tyskland: Millioner kan ikke varme opp hjemmene sine!

Energifattigdom i Tyskland: Millioner kan ikke varme opp hjemmene sine!

I Tyskland sliter mange innbyggere med kostnadene ved å varme opp hjemmene sine. Ifølge WZ hadde 5,3 millioner mennesker i Tyskland i fjor ikke nok penger til å varme opp hjemmene sine. Dette utgjør 6,3 prosent av befolkningen, ned fra 8,2 prosent i 2023, men presset på budsjettene er fortsatt høyt. Tyskland ligger derfor under EU-gjennomsnittet på 9,2 prosent, selv om i land som Hellas og Bulgaria er andelene betydelig høyere, nemlig 19,0 prosent i hvert tilfelle.

Situasjonen er fortsatt spent, spesielt med tanke på at energiprisene har steget 50,3 prosent siden 2020 – en betydelig raskere økning enn de generelle konsumprisene, som steg 19,3 prosent. På den positive siden måtte forbrukerne betale litt mindre for energi i september i år: husholdningsenergien var 1,9 prosent billigere sammenlignet med året før, ifølge opplysninger fra WZ.

Helseeffekter og sosiale konsekvenser

I følge en analyse fra CORRECTIV.Europe basert på Eurostat-data fra 2024, kan den økonomiske manglende evnen til å varme opp boligen tilstrekkelig utgjøre en alvorlig helserisiko. Et kaldt hjem øker risikoen for psykiske lidelser, hjerte- og karproblemer og kroniske luftveisinfeksjoner. I Tyskland hadde rundt 5,2 millioner mennesker problemer med å gi tilstrekkelig varme i 2024, som er en nedgang sammenlignet med året før, men en økning siden 2021.

Det er bemerkelsesverdig at Bremen ligger på topp med en andel på 12,2 prosent av uoppvarmede husholdninger, fulgt av Saarland (11,1 prosent) og Arnsberg (9,6 prosent). For mange blir spørsmålet mer og mer påtrengende: Hvordan betaler du oppvarmingskostnader samtidig som du sørger for at kjøleskapet holder seg fullt? Disse utfordringene betyr at hjelpeorganisasjoner rapporterer en økning i forespørsler fra mennesker i økonomiske vanskeligheter.

Energifattigdom i EU

Problemet med energifattigdom rammer ikke bare Tyskland. I følge EU-dekkende undersøkelser var totalt rundt 47 millioner mennesker i EU, Sveits og Norge ikke i stand til å varme opp hjemmene sine tilstrekkelig sist vinter – det tilsvarer rundt 10,2 prosent av befolkningen. Årsakene er ofte urenoverte bygg, høye energikostnader og lav inntekt. Europeiske energipriser har nesten doblet seg siden 2020, drevet av nedfallet fra pandemien og Ukraina-konflikten. Reallønnene i EU har også falt med 1,1 prosent siden 2019, noe som forverrer situasjonen.

Ifølge analysene er det særlig aleneforeldre, kronisk syke og personer i lavlønnssektoren som rammes. Fra 2027 innføres også en EU-dekkende CO2-pris for oppvarming og tanking, noe som kan øke oppvarmingskostnadene ytterligere. I Østerrike nyter innbyggerne CO2-inntekter gjennom klimabonusen, som er sosialt gradert og representerer en kontrast til utfordringene i Tyskland.

En berørt kvinne, som gikk under navnet Andrea, beskriver hennes ekstreme kostnadsbesparende tiltak og den konstante bekymringen for økende oppvarmingskostnader. Hun og partneren planlegger å flytte til et varmere hjem for å forbedre livskvaliteten for seg selv og sønnen. Disse personlige historiene fremhever behovet for seriøst å ta tak i bygningsrenovering som et sentralt tiltak i kampen mot energifattigdom, slik EU også understreker. For mer informasjon om dette emnet kan leserne besøke de omfattende datasettene Eurostat eller lære mer om den generelle situasjonen rundt energifattigdom Voxeurop erfaring.