Generelt dekret: Å ta vann fra Spree er forbudt fra 19. juni!
Fra 19. juni 2025 vil Spree-Neiße-distriktene innføre restriksjoner på vannuttak fra Spree på grunn av lav vannstand.

Generelt dekret: Å ta vann fra Spree er forbudt fra 19. juni!
Situasjonen på Spree blir verre! Fra 19. juni 2025 må beboere og eiere i de berørte områdene i bydelen Spree-Neiße observere et viktig tiltak. Distriktet gir et generelt dekret som påvirker vannuttaket fra Spree. Gitt den pågående nedgangen i vannstanden, spesielt ved Leibsch-målet, er dette en nødvendig reaksjon på den pågående tørken og økende temperaturer, som resulterer i lite nedbør. [Niederlausitz Aktuell]. med mindre tilsvarende vanntillatelse foreligger.
De berørte byene og lokalsamfunnene inkluderer Spremberg, Drebkau, Kolkwitz, Neuhausen/Spree, Wiesengrund, Felixsee og alle lokalsamfunn i distriktene Peitz og Burg (Spreewald). Denne forskriften forblir i kraft inntil den oppheves og er også publisert i offisiell tidsskrift og på distriktets nettside.
Bakgrunn og tiltak
Men hva ligger bak denne drastiske avgjørelsen? Eksperter understreker at kombinasjonen av utmerket vær og for lite nedbør har hatt stor betydning for vannstanden i Spree. I følge en rapport fra Radio Lausitz, har denne tørken allerede ført til lav vannstand, noe som skaper bekymring blant innbyggerne. De første tiltakene er allerede iverksatt for å motvirke dette. Dette inkluderer økende vannutslipp fra saksiske reservoarer og Sprembergdammen samt reduserte utslipp fra selve Spree.
Hovedmålet med dette generelle dekretet er å bevare de akvatiske økologiske funksjonene. Dette er nødvendig for å beskytte regionale vannressurser. Uten disse restriksjonene vil tilstanden til floraen og faunaen i farvannet kunne forverres ytterligere, som allerede er observert. Dette aspektet tas ofte opp av myndighetene, som påpeker behovet for å utvikle hensiktsmessige tilpasningsstrategier.
Klimaendringer og dens virkninger
En annen viktig faktor som ikke bør ignoreres er klimaendringene, som stadig endrer miljøforholdene i farvannet. Som eksperter fra Bavarian State Institute for the Environment rapporterer, kan kuldeelskende arter avta, mens varmeelskende arter favoriseres og spres. Disse endringene har ikke bare innvirkning på det biologiske mangfoldet, men også på kvaliteten på vannet i seg selv. Økningen av vannplanter og trusselen om neobiota utgjør også en utfordring.
Spesielt deler av fisk lider av stigende temperaturer, noe som kan føre til stress og øke følsomheten for sykdom. Man skal ikke glemme menneskelig påvirkning, som vannuttak og utslipp fra renseanlegg, som gir ytterligere belastning på vannforekomster.Samfunnene i disse farvannene kan stå overfor en grunnleggende endring som ikke bare vil påvirke naturlandskapet, men også levekårene til lokale innbyggere.