Gigabatteri i Lusatia: energiomstilling eller finansboble?

Gigabatteri i Lusatia: energiomstilling eller finansboble?

Gigabattery Jänschwalde, Europas største batterilagringsprosjekt, bygges i Lusatia. Lausitz Energie Mining AG (Leag) planlegger et anlegg som vil ha en effekt på 1000 megawatt og en kapasitet på 4000 megawattimer. Målet med prosjektet er å absorbere overskudd av vind- og solkraft og dermed gi et betydelig bidrag til energiomstillingen. Men spørsmål om finansiering og opprinnelsen til batteriene forblir ubesvart. Den økonomiske følelsen og fleksibiliteten til prosjektet er ubestridt, ifølge ekspert professor Franz Dietrich fra TU Berlin, som fremhever fordelene med prosjektet.

Batterisystemene er designet for å være modulære, noe som gir mulighet for både høy mobilitet og kostnadseffektiv flytting. Dette er spesielt viktig for å kompensere for nettverkssvingninger. Ludwig Jörissen fra Center for Solar Energy and Hydrogen Research (ZSW) ser også det akutte behovet for lagring for en mer stabil energiforsyning. Regionalt mener Julia Kowal fra TU Berlin at bruken av lager er spesielt nyttig for å sikre nærhet til vind- og solparker. En talsmann for Leag var imidlertid ikke i stand til å definere en klar forsyningsradius og uttalte at det ikke var noen direkte forbindelse til Berlins strømforsyning.

Økonomiske utfordringer og batteriproduksjon

Den økonomiske situasjonen rundt Gigabattery-prosjektet reiser noen spørsmål. Finansieringen er fortsatt uklar, men Claudia Kemfert fra det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW) forklarer at dette stort sett kommer fra markedsinntekter og investorer. Eksperter anslår kostnadene for batteriparken til å være i ni-sifret rekkevidde. Den potensielle kapasiteten er imponerende: Lagringssystemet kan teoretisk forsyne 1,6 millioner husstander med strøm i fire timer.

Imidlertid kommer batteriene hovedsakelig fra Asia, med Fluence Energy som leverer klyngene. Tyskland har for tiden knapt noen egen celleproduksjon; Mer enn 95 prosent av materialene som kreves kommer fra Kina. Litium-ion-batterier er mindre egnet til å lagre energi i dager eller uker fordi de har begrenset levetid. Alternative teknologier som hydrogenlagring er viktige her, mens hydrogenkjernenettverket i Tyskland ikke bør stå ferdig før tidligst i 2032.

Lagringsteknologier og deres rolle i energiomstillingen

Energiomstillingen krever innovative lagringsteknologier for å gjøre fornybar energi brukbar på en bærekraftig måte. Innen 2025 vil nye strømlagringssystemer nå teknisk og økonomisk modenhet for å gi CO2-nøytral elektrisitet døgnet rundt, ifølge Techzeitgeist. Teknologier som litiumjernfosfat (LFP) og natriumionbatterier samt hydrogenlagring er viktige. LFP-batterier er for eksempel preget av høy syklusstabilitet og spesifikke kapasiteter.

Store batterier kan oppnå effektivitetsgevinster på 85 til 92 prosent innen 2025. Uansett om det er for nettstabilitet eller lagring av fornybar energi – vil utviklingen av nye lagringsteknologier være avgjørende for en klimanøytral fremtid. Det er uunngåelig at det blir utfordringer i nettverksintegrasjon. Det er mangel på standarder og en utdatert infrastruktur som må overvinnes.

Konklusjon: Milliardprosjektet i Lusatia tester ikke bare våre muligheter for lagring av fornybar energi, men også spørsmålet om bærekraft og råvarene som kreves for dette. De kommende årene vil vise om Gigabattery Jänschwalde er mer enn bare et ambisiøst prosjekt - det kan definitivt være et skritt mot en reell energiomstilling.