Vindhjul i skogen: Trussel mot våre økosystemer eller løsning?

Vindmøller i skogen er planlagt i Telltow -flating. Eksperter kritiserer deres innflytelse på økosystemer og mikroklima.
Vindmøller i skogen er planlagt i Telltow -flating. Eksperter kritiserer deres innflytelse på økosystemer og mikroklima. (Symbolbild/NAG)

Vindhjul i skogen: Trussel mot våre økosystemer eller løsning?

Halbe, Deutschland - Vindmøller har blitt et hett tema de siste årene, spesielt når det gjelder deres beliggenhet. Den siste planen sørger for bygging av imponerende vindturbiner med en høyde på 261 meter i landskapsbeskyttelsesområdet mellom Halbe, Teupitz og Freidorf. Disse vindmøllene er ti ganger så høye som furuene der og skaper delte meninger blant eksperter og innbyggere. Pierre Ibisch, professor i sosial økologi av Wald Ecosystems ved University of Sustainable Development in Eberswalde, er skeptisk til disse prosjektene. Han understreker viktigheten av skoger som et naturlig økosystem som ikke bare binder karbondioksid, men også regulerer vann- og klimainnholdet, for eksempel [Berliner Zeitung] (https://www.berliner-zeitung.de/mench-metropole/windraeder-sind-zindung.de/mench-metropole/windraeder Grundsaetzlich-e-e-zeitere-setzeichliche-fuer-fuer-wald-li.2332517) rapporterte.

Ikke bare synligheten til disse enorme systemene forårsaker misnøye. Effektene på mikroklimaet er også bekymringsfullt. Vindmøller fører til jordkompresjon og temperaturøkninger som kan øke risikoen for skogbranner. Studier viser at det er forskjeller på opptil 10 grader mellom åpne turbin åpne overflater og lukkede skogområder. I følge Ibisch bør vindmøller derfor plasseres bedre langs motorveiene for å minimere stresset for naturen.

økonomiske hensyn

Diskusjonen om vindkraft i skogen er ikke bare en økologisk, men også en økonomisk. Mange skogseiere ser en viktig inntektskilde i vindmøller. Mens den tradisjonelle trehøsten på rundt 100 euro per hektar neppe er lønnsom, kan eiere tjene opptil 70 000 euro per år ved å leie ut plass til vindmøller. Disse økonomiske insentivene er ofte i konflikt med miljøvern og viser hvor sterkt interessene avviker.

Selve klimaendringer regnes også som en viktig faktor. I et forskningsprosjekt ved St. Pölten University of Applied Sciences, kalt 'Climate Media Frames', blir det undersøkt hvordan klimaendringer kommuniseres og hvilke strategier som brukes. Dr.in Franziska Bruckner og teamet hennes tar for seg spørsmålet om hvordan utfordringer oppfattes og hvilke økologiske innovasjoner, som vindmøller, kommer til å snakke som løsninger. Denne innsatsen for å analysere innrammingen av klimakoitiativer kan bidra til å endre offentlig persepsjon, som http://www.umweltundenergie.at/noe/reden_ueber_den_klimawandel.html).

Internasjonale samarbeid og forskning

Mens det er i Tyskland og Østerrike, diskuterer det intensivt fordeler og ulemper med vindmakt, er det også utvikling i andre land. Institute for Environmental Sciences and Engineering (IESE) i Latvia er ledende innen forskning på klimaanlegg og energipolitikk. Denne institusjonen fremmer innovasjoner gjennom bærekraft og er avhengig av internasjonalt samarbeid for å løse miljømessige og ingeniørspørsmål. Dette viser at dialogen om bruk av vindkraft og dens konsekvenser også er viktig internasjonalt, som [RTU viser.

Totalt sett er diskusjonen om vindmøller i skogen fortsatt en sammensatt sak. Økonomiske interesser, miljøvern og presserende klimaendringer er i en intensiv spenning. Det gjenstår å se hvilke løsninger som faktisk er bærekraftige og hvordan prosjektene til slutt kan implementeres.

Details
OrtHalbe, Deutschland
Quellen