Suche
Mein Konto
Forbundsvalg 2025: skremmende undersøkelsestrender for partier!
De nåværende undersøkelsesresultatene for det føderale valget i 2025 viser trender blant SPD, Union, AfD og De Grønne. Hvem er vinnere og tapere?
Forbundsvalg 2025: skremmende undersøkelsestrender for partier!
De politiske bølgene i Tyskland går for tiden høyt, og meningsmålingene for det kommende føderale valget gir mange temaer å snakke om. I følge de siste undersøkelsene fra Redaktionsnetzwerk Deutschland, er det politiske landskapet influx. Mens sosialdemokratene (SPD) i utgangspunktet var den sterkeste kraften etter valget i 2021, har Unionen nå tatt tilbake overtaket. Denne snuoperasjonen gjenspeiles også i avstemningstallene, som kontinuerlig justeres for å holde seg nær den faktiske avstemningen.
En titt på de grønne viser at deres tidligere storhetstid allerede er en saga blott. Det samme gjelder FDP, som snubler i de siste undersøkelsene med et resultat på under 5 prosent og kan derfor ikke klare å møte hinderet for det føderale valget i 2025. På den annen side kan AfD tjene på trafikklyspartienes tap og har til og med utviklet seg til å bli den nest sterkeste kraften. Men utseendet er villedende, for i begynnelsen av 2024 tapte AfD noen prosentpoeng. Det fortsatt unge BSW-partiet, ledet av Sahra Wagenknecht, holder seg også under 5 prosent-grensen.
Hvordan lages undersøkelsesverdiene?
Undersøkelser i Tyskland gir et mangefasettert bilde som er preget av ulike undersøkelsesmetoder. De vanligste metodene inkluderer telefonundersøkelser, ansikt-til-ansikt-undersøkelser og internettbaserte paneler. Institutter som Forsa og Infratest dimap bruker en rekke tilnærminger for å registrere velgernes meninger. Individuelle undersøkelsesdata vektes for å sikre et representativt utvalg av samfunnet. Dette betyr at faktorer som kjønn, alder og utdanning tas med i vurderingen, som wahlrecht.de beskriver.
Kvaliteten på disse undersøkelsene er imidlertid ikke uten kontroverser. Eksperter som Thomas Wind understreker at viljen til å delta har falt – fra 30 prosent for 20 år siden til under 10 prosent i dag. Dette kan sette representativiteten til resultatene i fare. Likevel forblir undersøkelser relativt presise gjennom årene, som en analyse viser: Det gjennomsnittlige avviket var bare 1,74 prosentpoeng, ifølge en faktasjekk fra DW.
Undersøkelsesdynamikk og politisk usikkerhet
Den politiske situasjonen er dynamisk og politisk usikkerhet øker kompleksiteten i meningsmålingene. Eksperter ved Statsvitenskapelig institutt påpeker at det ikke ble observert noen signifikant økning i feil i undersøkelser mellom 2000 og 2020, til tross for det sterkt endrede politiske landskapet. Usikkerheten har imidlertid økt, blant annet på grunn av fremveksten av AfD og fragmenteringen av det politiske landskapet.
Samlet sett viser de nåværende undersøkelsene tydelig at vi er inne i en spennende fase av politisk meningsdannelse. Det gjenstår å se hvordan tallene vil utvikle seg frem til forbundsvalget i 2025. De politiske aktørene utfordres og velgerne har det siste ordet. En ting er sikkert: Det blir sikkert spennende å se hvordan velgerne avgir sine stemmer og hvilke tips som dukker opp.