Debatt om Israels krigføring: Merz og den nye raison d'état
Artikkelen fremhever tysk politikk om statsgrunner overfor Israel og de nåværende utfordringene på Gazastripen 7. oktober 2025.

Debatt om Israels krigføring: Merz og den nye raison d'état
De siste to årene har det politiske landskapet i Tyskland endret seg betydelig, spesielt med tanke på forholdet til Israel. Den 7. oktober 2023 invaderte Hamas Israel og holder fortsatt gisler. Som svar på dette angrepet startet Israel en krig i Gaza som reiser ikke bare militære, men også moralske spørsmål. Anklagen om folkemord truer, og debatten om Tysklands statsgrunner angående Israel skyter fart. Det melder tagesschau.de at dette er et sentralt tema i den aktuelle politiske diskusjonen.
Friedrich Merz, den nåværende tyske kansleren, er bekymret for utviklingen på Gazastripen og har gjentatte ganger understreket at solidariteten med Israel er urokkelig for ham. Han kom imidlertid også med kritiske kommentarer om Israels gjennomføring av krigen og sa tydelig at dersom folkeretten ble brutt, måtte den tyske kansleren også si noe. I august 2025 bestemte Merz til og med å slutte å levere våpen som kunne brukes på Gazastripen, noe som vakte stor interesse blant befolkningen og ble kontroversielt diskutert i media.
Offentlige reaksjoner og demonstrasjoner
Alt dette skjer på bakgrunn av en bred offentlighet som er stadig mer kritisk til Israels handlinger. I følge en ARD-DeutschlandTrend er 63 % av tyskerne av den oppfatning at Israel går for langt militært. I forskjellige byer, inkludert Berlin, demonstrerte titusener med slagord som «Stopp folkemordet i Gaza». Slike bevegelser støttes av musikere som Michael Barenboim, som beskriver Israels handlinger som folkemord og oppfordrer Tyskland til å ta aktive mottiltak.
I et bemerkelsesverdig initiativ etterlyser rundt 150 forskere, politikere og diplomater en kursendring i tysk politikk overfor Israel. Dette inkluderte Kontoret for beskyttelse av grunnloven, som advarte mot økende antisemittisme. Situasjonen er spesielt bekymringsfull for jødiske og israelske institusjoner, som står overfor betydelige trusler. Merz innrømmet i en tale at bølgen av antisemittisme som har dukket opp siden 7. oktober 2023 gjør ham skamfull.
Skjedde i vitenskap og diskusjoner om Midtøsten-konflikten
Parallelt med disse hendelsene blir også den akademiske verden stadig mer støyende. Den israelsk-sveitsiske historikeren José Brunner trekker paralleller til aktuelle hendelser i sin nylig utgitte bok "Brutale naboer. Hvordan følelser driver Midtøsten-konflikten - og kan desarmere den." Brunner, som tar et interessant og kritisk blikk på den følelsesladede dynamikken i Midtøsten-konflikten, kunne tilby verdifull innsikt gjennom sine erfaringer i en jødisk-arabisk studentbevegelse.
Som statsviter og jurist som har undervist ved anerkjente universiteter som Harvard og Tel Aviv University, er han fortsatt en innflytelsesrik aktør i debatten om konflikten og hva som skjer på Gazastripen. Det melder Süddeutsche.de von Brunners kritiske synspunkter, som også bør høres.
Samlet oppstår spørsmålet om hvordan Tyskland kan fortsette å forme sitt ansvar som partner og venn av Israel i denne komplekse situasjonen uten å miste de humanitære aspektene av syne. I en slik historisk utvikling må politikken gjøre fine skiller og fremme dialog for å sikre både sikkerhetsinteresser og etterlevelse av internasjonale rettslige standarder.