Tyskland står overfor farmasøytisk krise: AMNOG trenger snarest nye løsninger!

Tyskland står overfor farmasøytisk krise: AMNOG trenger snarest nye løsninger!

Farmasøytisk industri spiller en nøkkelrolle i medisinsk fremgang og helsevesen – dette er ikke nytt, men i tider med økende utfordringer blir det stadig tydeligere. Pågående utvikling, som revisjon av EUs legemiddellovgivning og implementering av EUs fordelsvurdering (EU HTA), setter legemiddelforsyningen i fokus. I følge en artikkel av Legers avis Disse endringene er nødvendige for å lette tilgangen til medisiner i Europa og styrke konkurranseevnen.

I Tyskland har AMNOG-systemet, som har eksistert siden 2011, nådd sine grenser. Den kan ikke lenger fylle sin rolle som et verdibasert prisingsinstrument, spesielt med tanke på dagens politiske rammeverk, som er ytterligere forsterket av GKV finansiell stabiliseringslov. Kompleksiteten i prisforhandlinger, kombinert med rigid press og kombinasjonsrabatter, fører til en forvirrende situasjon for pasienter og tilbydere.

Tilnærminger til løsninger og nødvendige tilpasninger

Det kreves mer fleksibilitet i AMNOG. For å møte økende krav er det nødvendig med evidensbaserte prisforhandlinger som også er rettet mot små pasientgrupper og etiske utfordringer. Forslag til videre utvikling inkluderer å ta hensyn til relevante omsorgsbehov og bruke best tilgjengelig evidens i vanskelige terapisituasjoner. En konstruktiv dialog mellom aktørene i helsesystemet er avgjørende for å finne en bærekraftig løsning.

Sammenkoblingen av nasjonale og europeiske prosesser kan hjelpe her. Som vfa rapporterer, er EUs HTA ment å muliggjøre harmonisering av metoder for vurdering av helseteknologier for å øke effektiviteten og unngå dobbeltarbeid. Europa kunne dermed oppnå en mer enhetlig bruk av resultatene fra den europeiske vurderingen i AMNOG.

Den globale konteksten for stofftilførsel

EU er den største handelsaktøren innen medisin og medisinsk utstyr på internasjonalt nivå. Globalisering skaper imidlertid utfordringer, spesielt når det gjelder sikkerhet i forsyningskjeden. EU-kommisjonen og European Medicines Agency (EMA) jobber derfor tett med internasjonale reguleringsmyndigheter for å sette standarder og sikre samsvar for legemidler. Dette inkluderer også bilaterale dialoger med land som USA, India og Kina, som på EU-kommisjonens side forklart i detalj blir.

Et stadig mer globalisert marked krever ikke bare en god hånd med regulering, men også et utrettelig samarbeid fra alle involverte. Fokus er på samarbeid og jevnlige dialogmøter for å optimalisere samspillet mellom flere aktører. Disse tiltakene er ment å plassere legemiddelforsyningen i Tyskland og Europa på et solid fundament som fremmer både innovasjon og tilgjengelighet.

Avslutningsvis kan det sies at det er påtrengende nødvendig å lage klare regler og rammebetingelser for å sikre et rettferdig og trygt forsyningssystem. Utfordringene er store, men med en koordinert tilnærming og en engasjert dialog mellom de ulike aktørene kan vi gjøre medisintilbudet skikket for fremtiden.