Dobrindt varsler drastiske innstramminger av asyl og kontroversielle utvisninger

Dobrindt varsler drastiske innstramminger av asyl og kontroversielle utvisninger

I et aktuell møte på Zugspitze i dag satte den føderale innenriksminister Alexander Dobrindt og hans kolleger fra flere europeiske land, inkludert Frankrike, Polen, Østerrike, Danmark og Tsjekkia, kursen for et strengere europeisk asylsystem. En ting er klart for politikerne: ting må skje raskere og mer effektivt. Dobrindt ba om fart i asylprosedyrene og frafallelse av trippelsjekker. Det diskuteres også om asylprosedyrer også i fremtiden kan skje i tredjeland uten at søkerne må ha tilknytning til disse landene. Standardiserte deportasjoner til Syria og Afghanistan bør også være regelen i fremtiden, som Deutschlandfunk rapporterer.

I denne sammenhengen fant det sted en kontroversiell deportasjonsflukt til Kabul i morges, hvor 81 afghanere, som alle var juridisk forpliktet til å forlate landet og som hadde begått forbrytelser tidligere, ble brakt tilbake til hjemlandet. Blant de returnerte var 15 personer fra bayerske og 13 fra Baden-Württemberg fengsler. Kritikere, inkludert menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og Pro Asyl, uttrykte skarpe bekymringer. I lys av den katastrofale menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan, hvor tortur, utenomrettslige henrettelser og påtvungne forsvinninger er vanlig, anses utvisningsflukten å være svært risikabelt, ifølge Tagesschau.

Motstand og kritikk av deportasjonene

Amnesty International og Pro Asyl beskrev deportasjonene som et klart brudd på folkeretten fordi Taliban styrer med brutal makt. FNs høykommissær Volker Türk ber derfor om en umiddelbar stans i alle deportasjoner til Afghanistan. Han advarte om at tvangsretur kan sette de berørte i akutt fare. Dobrindt på sin side forsvarte tiltakene og forklarte at det ikke kunne være oppholdsrett for alvorlige kriminelle. Kansler Friedrich Merz uttrykte sin takknemlighet til Qatar for støtten til gjennomføringen av deportasjonsflukten, men understreket samtidig at diplomatisk anerkjennelse av Taliban ikke er i sikte. Denne ambivalente holdningen til den føderale regjeringen skaper mye diskusjon i det politiske landskapet og, ikke minst, blant innbyggerne.

Det gjenstår å se hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Bortsett fra de politiske tiltakene og den kritiske situasjonen i Afghanistan, oppstår spørsmålet om Europas og Tysklands ansvar i denne komplekse krisesituasjonen. Menneskerettighetene bør ikke tapes av syne, spesielt når det gjelder retur av avviste asylsøkere. Hvordan politikerne reagerer her vil ha stor betydning i ukene og månedene som kommer. Uansett skaper denne første deportasjonsflukten på et år en spent meningsutveksling om de pågående diskusjonene om asylpolitikk. Situasjonen for mange mennesker i Afghanistan er for tiden enda mer prekær enn noen gang før, noe som gjør at hjemsendelsen av deporterte virker kritisk, som [ZDF](https://www.zdfheute.de/politik/afghanistan-ab Schiebeflug-un-kritik-volker-tuerk-amnesty-proasyl-100.html) også bemerker.