Familiegjenforening: Etiopisk skjebne mellom byråkrati og håp

Familiegjenforening: Etiopisk skjebne mellom byråkrati og håp

Situasjonen rundt familiegjenforening for flyktninger i Tyskland er fortsatt spent. Et rørende eksempel er historien om Gebre, en mann fra Etiopia som bor i Bremen og er veldig bekymret for barna sine. De er 17 og 19 år gamle og bor i den kriserammede Tigray-regionen. Selv om en borgerkrig offisielt er avsluttet, er frykt for sikkerheten til unge mennesker raskt rapportert, ifølge taz.de.

Gebre har vært gift med en tysk kvinne siden 2018 og har tysk statsborgerskap. Han har tidligere bodd i Italia i ti år som anerkjent asylsøker. På grunn av en alvorlig funksjonshemming og kognitive begrensninger er hans situasjon spesielt utfordrende. Familien tok kontakt med taz fordi ventetiden på visum til barna ble oppfattet som alt for lang. Dette er imidlertid ikke uvanlig i dagens rettssituasjon, som er preget av byråkratiske hindringer.

Sikre prosesser – et fjernt mål

I januar 2024 hyret familien inn en advokat for å søke om visum og fikk positive nyheter i oktober. Den tilhørende prosessen var imidlertid forbundet med høye kostnader: Den tyske ambassaden krevde et forskudd på 729,30 euro for behandling, og Gebres kone opplyste at hun hadde investert totalt 1.300 euro per barn, pluss advokatkostnader. Gebre reiste til Etiopia i desember for å hjelpe til med å få pass, men da søknaden ble sendt til Bremen Migration Office i april 2024, hadde familien ennå ikke mottatt visum i midten av juni.

Å vente på visum til familien har imidlertid vidtrekkende konsekvenser og gjør det klart at menneskeretten til en familie i Tyskland ikke fullt ut gjelder for flyktninger. I følge BAMF, har bare personer med asylstatus eller anerkjent flyktningbeskyttelse rett til forenklet familiegjenforening, der søknaden om beskyttelsesstatus må sendes inn til det føderale kontoret innen tre måneder.

Suspensjon og alternativer

Situasjonen er spesielt bekymringsfull fordi familiegjenforening for de som har rett til subsidiær beskyttelse har vært suspendert i to år siden 24. juli 2023. Denne forskriften rammer særlig syriske og afghanske flyktninger, noe som fører til desperasjon og økende usikkerhet i de berørte familiene. Uansett er det mange som har problemer med å få time ved de aktuelle ambassadene, noe som gjør utsiktene til familiegjenforening enda vanskeligere. Som auswaertiges-amt.de rapporterer, vil registreringer på ventelisten og allerede innsendte søknader forbli i gjeldende status for prosedyren under suspensjonen, så det kan ikke forventes noen representativ fremgang i denne perioden.

Muligheten for å sende inn vanskelighetssøknader gjenstår, men disse er ofte lite vellykkede og veien til en positiv avgjørelse er steinete. De berørte kan stole på støtte fra International Organization for Migration (IOM), som tilbyr hjelp som en del av familiestøtteprogrammet. Hardship-søknader skal sendes på e-post før 26. juli 2025, avhengig av omstendighetene i den enkelte sak.

Per 30. juni 2023 bodde totalt 6 060 personer med rett til subsidiær beskyttelse i Bremen, hvorav 81,3 % var syriske statsborgere. Presset på institusjonene øker, særlig etter at det kun er gitt 456 oppholdstillatelser siden 1. januar 2023 som ledd i familiegjenforening med subsidiær beskyttelse. Utfordringene Gebre og mange andre står overfor er blant de presserende humanitære spørsmålene som fortsatt står i fokus.