Linnemann krever mer respekt: ​​Citizens 'Money Debate Divides Company!

Linnemann krever mer respekt: ​​Citizens 'Money Debate Divides Company!

Deutschland - I en opphetet diskusjon om innbyggernes godtgjørelse, kritiserte Carsten Linnemann fra CDU holdningene til mange borgernes penger. Han ser fordelingen av ikke -erklært arbeid blant disse mottakerne et misbruk av velferdsstaten, noe som skaper en sterk følelse av urettferdighet i de ansatte. Linnemann la vekt på i showet med Caren Miosga at den sosiale stemningen ble skadet av denne praksisen. Eiendom av systemet fortjener det rette fokuset, som IG Metall -styreleder Christiane Benner understreket, som fant det upassende å stille spørsmål ved viljen til å utføre de lave inntektene. Hun advarte om at denne diskusjonen kunne vekke unødvendig sinne.

Citizen -fordelen ble avgjort i 2022 som en reform av grunnsikkerheten og trådte i kraft tidlig i 2023 for å erstatte den forrige dagpenger II, også kjent som Hartz IV. Reformen antok en koalisjon av SPD, greener og FDP, men møtte også kritikk fra unionspartiene, FDP og AFD, den alarmerte kostnaden øker. En analyse viste at utgiftene til sivilt godtgjørelse i 2023 var 42,6 milliarder euro - en økning på 16 prosent sammenlignet med året før.

Kritikk av reformen og landets bred kontrovers

Den nye forordningen tar sikte på å tilby arbeidssøkere mer trygd og fokuserer på kvalifisering og langvarig sysselsetting. Kritikere kritiserer imidlertid at eliminering av plassering av plassering, som eksisterte før reformen, svekker motivasjonen for å jobbe. I unionspartienes øyne er det nødvendig å gjeninnføre dette ordrepunktet og avvise begrepet "statsborgerfordel". I følge en balanse økte antallet tidligere mottakere som ble integrert i arbeidsmarkedet 8 prosent mellom januar og august 2024.

En farlig trend som Linnemann og hans partikolleger oppdager, er avviket mellom den som ønsker å delta i innbyggernes godtgjørelse og reell gevinst sysselsetting. Mens mange innbyggers pengemottakere er villige til å jobbe, begrenser høye skatter og kompliserte forskrifter mulighetene. I denne sammenheng foreslår Linnemann en vanlig ukentlig arbeidstid for å muliggjøre mer fleksibilitet.

Sosiale utfordringer og politiske krav

Det sosiale presset forsterkes av perspektivet som mange heltidsansatte er avhengige av sosiale fordeler fordi lønnen deres ikke er tilstrekkelige. Schularick, en annen diskusjonspartner, understreket i debatten at Tyskland gjør færre arbeidstid i internasjonal sammenligning, noe som har en negativ innvirkning på bruttonasjonalprodukt. I tillegg utvidet han diskusjonen om avskaffelse av ektefelle -splitting, som konsoliderer de tradisjonelle forbilder, mens det er mer sannsynlig at Linnemann taler for familiens splitting.

Finansiering av barneomsorgsplasser ble også diskutert i disse diskusjonene, siden ifølge Benner er mange kvinner villige til å jobbe mer hvis tilgjengelige omsorgstilbud var tilgjengelige. Behovet for å styrke den fungerende moralen i Tyskland ble derfor adressert av flere sider, med Linnemann som spilte en klar rolle i koalisjonskomiteen for å utvikle løsninger.

Spesielt i diskusjonen om velferdsstaten i Tyskland blir det klart at reformer som innbyggerfordelen fortsatt er kontroversielle. Selv om noen er av den oppfatning at "hvert arbeid er bedre enn ikke noe arbeid", er mange i virkeligheten påvirket av midlertidig byråarbeid og minijobber, som stiller spørsmål ved effektiviteten til innbyggernes godtgjørelse. Til tross for det økte standardkravet med 12 prosent, forblir den generelle garantien for trygd i fokus.

Et godt fungerende sosialt system skal ikke bare fremme sosial trygghet, men også økonomisk stabilitet. Velferdsstaten har nå oppgaven med å redusere fattigdomsraten i Tyskland og forbedre den sosiale infrastrukturen - ikke minst gjennom mulige reformer for å bekjempe inntektsrelatert ulikhet for å opprettholde sosial fred.