14 år etter NSU-avsløringen: En skygge over Mecklenburg-Vorpommern

14 år etter NSU-avsløringen: En skygge over Mecklenburg-Vorpommern

4. november 2025 skal vi se tilbake på en av de mørkeste periodene i tysk historie: for nøyaktig 14 år siden avslørte den nasjonalsosialistiske undergrunnen (NSU) seg selv. Denne høyreekstreme terrorgruppen var ansvarlig for en serie rasistisk motiverte drap mellom 2000 og 2007 som etterlot ti mennesker, hovedsakelig etniske tyrkere og en gresk statsborger. Dette inkluderte også den tyske politimannen Michèle Kiesewetter. Drapene ble utført på nært hold med en lydløs pistol og gjenspeiler en kaldblodig tilnærming som forvirret myndighetene i årevis.

Dette inkluderte drapet på Mehmet Turgut i 2004, som var det eneste drapet i Øst-Tyskland og fant sted om vinteren. Interessant nok var denne saken den eneste i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, hvor kjernetrioen til NSU følte seg hjemme. Denne gruppen, bestående av Uwe Mundlos, Uwe Böhnhardt og Beate Zschäpe, hadde et omfattende nettverk som ifølge estimater hadde opptil 200 kjente og støttespillere. Politiet undersøkte først ofrenes miljø, men utelukket rasistiske motiver og mistenkte at utenlandsk organisert kriminalitet sto bak forbrytelsene.

Et komplekst nettverk

Til tross for drapene deres, var NSU i stand til å operere uoppdaget frem til deres selvoppdagelse 4. november 2011. Dette viser nok en gang feilen til de tyske sikkerhetsmyndighetene. Mens politiet brukte falske spor i lang tid, var gjerningsmennene fanget i sin nynazistiske ideologi. NSU var ikke bare ansvarlig for de ti drapene, men også for en rekke andre drapsforsøk, bombeangrep og bankran. Gruppen finansierte sine aksjoner og støttet nynazistiske organisasjoner med ran, som de i Stralsund, hvor store pengesummer ble stjålet.

NSUs engasjement går imidlertid dypere. David Petereit, redaktør for det nynazistiske magasinet «Der Weiße Wolf», var også involvert i andre høyreekstreme prosjekter. Han skal ha laget en NSU/NSDAP CD som inneholdt 15 000 høyreekstreme bilder og sitter nå i det lokale parlamentet for partiet «Die Heimat». Disse forbindelsene har fått mange til å tvile på effektiviteten til de tyske sikkerhetsmyndighetene, og det er indikasjoner på mulig samarbeid med Forbundskontoret for beskyttelse av grunnloven.

Sosiale reaksjoner og klager

Drapene ble ofte avfeid av media som «kebab-drap», noe som bare økte dehumaniseringen av ofrene. Det var også alvorlige anklager mot det bayerske politiet om å ha vist rasisme i etterforskningen. Ofrenes familier sendte til og med inn en rapport til FN for å rette oppmerksomheten mot disse urettferdighetene. I tillegg avslørte Kontoret for beskyttelse av grunnloven i 2019 at rundt 13 000 mennesker i Tyskland ble klassifisert som høyreekstreme og 21 290 forbrytelser ble klassifisert som "politisk motivert kriminalitet – høyreorientert". For mange representerer dette en trussel mot vår grunnleggende demokratiske orden.

Den eksplosive karakteren til NSU-spørsmålet fortsetter til i dag. Høyreekstremisme fortsetter å være et stort sosialt problem, som nylig vist av protestene mot COVID-19, som også inkluderte høyreekstreme deltakere. Som samfunn må vi spørre oss selv hvordan vi kan ta tak i dette fenomenet og sørge for at fortidens mørke kapitler ikke gjentar seg.

I en verden hvor høyreekstreme ideologier vokser i skyggen, er det avgjørende å være på vakt og gi ofrene en stemme. Hvert år 4. november minnes vi ofrene og husker ansvaret vi har som samfunn.