Rødt varsel for MV: økonomisk evne til å handle i fare!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Mecklenburg-Vorpommern står overfor økonomiske utfordringer: Statsrevisjonen advarer om den forestående økonomiske kollapsen og oppfordrer til reformer.

Mecklenburg-Vorpommern steht vor finanziellen Herausforderungen: Der Landesrechnungshof warnt vor dem drohenden Finanzkollaps und fordert Reformen.
Mecklenburg-Vorpommern står overfor økonomiske utfordringer: Statsrevisjonen advarer om den forestående økonomiske kollapsen og oppfordrer til reformer.

Rødt varsel for MV: økonomisk evne til å handle i fare!

I Mecklenburg-Vorpommern er det mye bråk i kassen: Statsrevisjonen uttrykker massiv bekymring for statens økonomiske situasjon. President Dr. Martina Johannsen har slått alarmklokkene og varsler en akutt trussel mot økonomisk handlekraft. Dette skjer i sammenheng med de kommende diskusjonene om dobbeltbudsjett 2026/2027. Etter år med finansiell konsolidering ser delstatsregjeringen tilsynelatende ingen annen utvei enn å forlate den gjenopprettede kursen.

Utgiftene øker for tiden raskt, mens inntektene bare øker sakte. Ifølge Johannsen er det røde tall å vente i årene som kommer, og ikke bare delstatsmyndighetene, men også kommunene må regne med en dramatisk nedgang. Revisjonsretten ber derfor om en nytenkning i finanspolitikken: Inntektene bør representere den øvre utgiftsgrensen. For uten klart definert prioritering og konsekvent konsolidering av statlige oppgaver, faller soliditeten i veien.

Økonomiske utfordringer og prognoser

Hvis du ser inn i fremtiden, vil ting være dystert. Et gap på rundt 3 milliarder euro er anslått for årene 2028 til 2030. Det er ingen tegn til bedring i sikte og avhengigheten av føderale midler og EU-subsidier er fortsatt høy. Kutt virker uunngåelige, mens skatteutviklingen forblir ganske dempet. Det er ingen stråle av håp her: ingen merkbare ekstra skatteinntekter er å forvente. Det er også skjulte byrder, som fremtidige pensjonsforpliktelser, som summerer seg til nesten 10 milliarder euro.

De økende sosiale utgiftene, som forventes å stige til 2,8 milliarder euro i 2026 og til og med til 2,9 milliarder euro i 2027, kaster også en skygge på den økonomiske utviklingen. Personalutgiftene forventes å overstige terskelen på 3 milliarder euro i 2027. Samtidig er det en risiko for nedgang i investeringene, som kan falle til bare 1,6 milliarder euro innen 2027.

Reformer og behov for prioriteringer

Bruk av lån for å balansere budsjettet for 2026 og 2027 skaper ytterligere risiko. Reserver og lån må allerede brukes til å dekke et kortsiktig underskudd på over 300 millioner euro begge årene. Finansminister Heiko Geue (SPD) forsøker å fremstille delstatsregjeringen i et positivt lys, men innrømmer at problemene er enorme. Høye sosiale utgifter og en stagnerende økonomi presser statsbudsjettet til randen.

Den positive nyheten: Gjeldsnivået ble redusert med over 620 millioner euro og stabilitetsrapporten for 2025 bekrefter overholdelse av gjeldsbremsen. Men dette er kanskje ikke nok. Revisjonsretten etterlyser resolut handling og nytenkning av det statlige ansvaret slik at det økonomiske omfanget ikke kollapser.

I tillegg til de økonomiske bekymringene har Statsrevisjonen publisert en oppdatert versjon av sitt rundskriv om «forsvarlig bruk av informasjonsteknologi», som regulerer kravene til dokumentasjon og anskaffelsesprosessen i IT-sektoren. Dette bør også danne grunnlag for en økonomisk administrativ organisering og vil være tilgjengelig i jevnlig tilpasset form, som vist på lrh-mv.de vist.

Den kommende perioden vil vise om delstatsregjeringen vil iverksette nødvendige tiltak for å stabilisere den økonomiske situasjonen. Tegnene tyder imidlertid på storm og uten grunnleggende reformer vil det være vanskelig å motvirke regnskapsårets utfordringer.