Global nødhjelp i fare: 14 millioner liv på randen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Alabali Radovan advarer om konsekvensene av USAID-tilbaketrekkingen for globalt utviklingssamarbeid og humanitær bistand.

Frau Alabali Radovan warnt vor den Folgen des USAID-Rückzugs für die globale Entwicklungszusammenarbeit und humanitäre Hilfe.
Alabali Radovan advarer om konsekvensene av USAID-tilbaketrekkingen for globalt utviklingssamarbeid og humanitær bistand.

Global nødhjelp i fare: 14 millioner liv på randen!

Internasjonal bistand står overfor et alvorlig dilemma: Mangel på midler og tilbaketrekking av en av de største sponsorene, det amerikanske byrået USAID, setter global nødhjelp på prøve. Ifølge føderal utviklingsminister Reem Alabali Radovan mangler det ca60 milliarder euro, som representerer mer enn en fjerdedel av de globale utgiftene. Denne nedgangen skyldes særlig demonteringen av USAID av administrasjonen til USAs president Donald Trump. Daily Mirror rapporterer at det ikke er noen måte å kompensere for denne økonomiske utgangen fra amerikanere.

"Det er skremmende å se hvordan bistandsprosjekter verden over lider på grunn av beslutningene fra de siste årene," sier Alabali Radovan. Trump-administrasjonen hadde stemplet USAID som ineffektiv og kunngjorde permanent nedleggelse i juli 2025, etterfulgt av over13.000 ansatteble sparket. Mer enn 80 % av USAID-ledede prosjekter er ikke lenger finansiert, og bare rundt 1000 forblir under utenriksdepartementet. Dette har alvorlige implikasjoner for bistandsprosjekter som har bidratt til å redusere dødeligheten fra sykdommer som HIV/AIDS og malaria, som har gjort betydelige fremskritt de siste to tiårene. Deutschlandfunk anslår at innen 2030 mer enn14 millioner mennesker, av det4,5 millioner barn, kan dø som følge av denne utviklingen.

Globale utfordringer innen utviklingshjelp

U.S.A.s tilbaketrekning er ikke bare et nasjonalt spørsmål; det internasjonale samfunnet står også overfor økende humanitære behov. Med slutten av USAID mister den internasjonale bistandsarkitekturen en avgjørende giver. Presseportal fremhever at land som Afghanistan, Mosambik og Den demokratiske republikken Kongo allerede sliter med massive kutt i bistandsprosjektene sine. For eksempel har over400 helseinstitusjoner i Afghanistanhar stanset driften, og fratatt millioner av mennesker tilgang til medisinsk behandling.

"Vi må absolutt tette hullene forårsaket av kuttene," advarer Jan Friedrich-Rust fra "Action Against Hunger". Tyske institusjoner tegner imidlertid ikke akkurat et godt bilde heller: den føderale regjeringen planlegger massive kutt i humanitær bistand og utviklingssamarbeid. Ifølge budsjettforslaget er det kutt på ca1 milliard euro, så8 prosentfor det føderale utviklingsdepartementet, og i utenrikskontoret skal midlene til humanitær bistand til og med brukes53 prosentreduseres. Slike kutt kan ha ødeleggende effekter på de allerede skjøre internasjonale bistandsstrukturene.

Gitt denne lunkne utviklingen, oppstår spørsmålet om Tyskland og EU er klare til å ta på seg en global lederrolle. Alabali Radovan understreker at andre givere ikke kan tette finansieringsgapet i like stor grad. Fremtiden for europeisk utviklingsbistand kan være avgjørende for hvor mye bistand og støtte som faktisk når verden i årene som kommer – spesielt for de mest sårbare befolkningene rundt om i verden.